HavRe

Både Nobu og Siri har beskrevet denne tilfeldig utvalgte dagen, 15. september, i detalj, og jeg kan vel ikke være dårligere:

Jeg hadde sett for meg en rolig hjemmekveld med repriser av Norge Rundt og en stor porsjon havregrøt, men før jeg visste ordet av det befant jeg meg i et konsertlokale nede i sentrum og ventet på et eller annet "rockeband" som vel aldri har vært særlig bra, sammen med 5000 andre mennesker. Ikke rart det er så som så med kvaliteten på musikken i verden hvis hvem som helst kan trekke så mange mennesker, kanskje. Omsider kom dette såkalte bandet på scenen, og han som tydeligvis var frontfigur kunne nok ha fått flere venner hvis han ikke hadde skreket så mye.


Dere skjønner hva jeg snakker om. Stygge tatoveringer og altfor langt hår. Kommer dette bandet tilbake og plager oss med bråkemusikken sin, skal jeg gå opp på scenen og ta fra dem instrumentene. Vi vil ikke ha sånt her i Norge.

Men aldri så galt at det ikke er grønt lys i tunnelen. Like før oppvarmingsbandet var ferdige med å spille, gikk jeg for å møte Nobu, som viste seg å være en hyggelig fyr.