If you're 555 then I want my CD back

22. januar 2002: En 19 år gammel blodfan av Slipknot (det vil si jeg) har slitt seg gjennom en åtte timer lang togtur fra Oslo til Stockholm for å stå fire timer alene i kø utenfor ei platesjappe (og for å gå på konsert, but whatever). Der inne sitter de ni maskerte menneskene, de signerer og tar folk i hånden og de sitter der til alle har blitt fornøyde. Endelig min tur, jeg kjøper en CD og legger bookleten på bordet foran favorittbandet mitt. Clown har på seg gummihansker for å slippe å ta i oss ekle fans, bassist Paul gir meg det slappeste håndtrykket jeg til dags dato har opplevd, Joey Jordison løfter på maska og klager på varmen, Sid Wilson tar seg god tid med å tegne en null i bookleten min og Corey Taylor oppfyller alle forventninger. Fire og en halv time etter å ha ankommet platebutikken går jeg ut igjen, en signert CD og mange uforglemmelige minner rikere.

...

Og nå er denne CD-en borte?!? Jeg finner den i hvert fall ingen steder, og jeg kan ikke tenke meg at jeg har gitt den bort eller kastet den. Jeg må ha rotet den bort. Noe så uendelig idiotisk.