Nyttår

Out on the highway, up in the air
Everyone else is going somewhere
I'm going nowhere
Getting there soon

Det var litt Fountains of Wayne, og med det var vi igang igjen. Nytt år, nye umuligheter og akkurat det samme dritten som i fjor.

Jobbsituasjonen har løst seg, mer eller mindre, men det hele er bare jævla kjedelig. Jeg kommer ikke til å sulte i år heller, men det kommer til å bli en veldig lang vinter med mange kjedelige vakter på jobb og lite gøy. All work and no play makes Thomas a fucking loser.

Dessuten, og disse to tingene henger jo sammen, er det bittert å innse at ungdomstiden definitivt er over uten at jeg kan si meg fornøyd med den. Det er fortsatt noen dager igjen til jeg fyller 23, men følelsen slo meg med full kraft i går: Jeg har blitt voksen, og en jævlig kjedelig sådann. Samtidig er jeg ikke moden nok til å ta voksenlivets ansvar, så jeg ligger og trår vannet et sted mellom de som nyter tenåringslivet og de som trives med å være unge voksne.

Om 18 dager er det Oasis-konsert, så det finnes lyspunkter selv her jeg befinner meg. Men skal jeg være litt pessimistisk, frykter jeg at 2006 blir det året hvor det gikk virkelig galt. But then again, det sa jeg om høsten 2005 også.