Bevisstløst forhold til forbruk

Bedre råd, kjøper mer, kaster mer, reparerer ingenting. Aftenposten skriver i dag om at vi kastet 407 kg søppel hver i 2005. Det er en 5,6 prosent, eller 30 kg, mer enn i 2004. Jo mer vi forbruker, jo mer avfall blir det igjen etter oss. «Når vi får mer penger mellom hendene, så kjøper vi mer. Veien til søppeldynga blir kortere,» sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Riktignok sorterer vi stadig mer av avfallet, mengden restavfall som ender på søppelfyllinga ble 3 prosent mindre og hele 71 prosent av den totale mengden avfall gjenvinnes, men som Haltbrekken sier: «Vi er blitt mye flinkere [til å gjenvinne], men vi har et nærmest bevisstløst forhold til det å forbruke ting».

I så fall er det på tide å våkne opp. Vi har det kjempebra her i Vesten, vi har alt vi trenger og overskudd til å håndtere avfallet vårt riktig. Likevel virker det som om miljøhensyn er noe vi ikke trenger å bry oss med, paradoksalt nok. Vi mener vi har rett til å ha et ekstremt forbruk og nesten ikke tenke på hvor søppelet finner veien når vi er ferdige med det, nettopp fordi vi har det så godt. Vi aner kanskje at strengere miljøregler ikke ligger så mange år fram i tid, men vi gjør ikke noe med det før vi må. Mange av oss, i hvert fall. Det er utakknemlig, egoistisk og usympatisk. Vi kjører på så lenge det går, også får neste generasjon slite med konsekvensene av at miljøet ikke tåler mer. Suckers.

Det er lov å tenke på miljøet selv om vi strengt tatt ikke må. Å velge matvarer med mindre emballasje og å gi bort eller selge de tingene vi er lei isteden for å kaste dem kan være en god start.