Dø i november

«Med et sjokk husket han at hans venn lå på bunnen av hele den underlige blomsterpyramiden foran dem. Gamle Jochum. Han tørket lorgnetten og så opp mot solskinnet som danset og dirret mot det farvede glasset i ruten. Lyset var en stor fugl som ville inn i kapellet. At Jochum hadde valgt en slik årstid og en slik dag, var nesten ikke til å tåle!

Werner følte seg overbevist om at han selv kom til å dø i november. Han håpet i alle fall det. Av hensyn til sine venner skal man ikke dø om våren.»

(Utdrag fra Jonas av Jens Bjørneboe.)