Tell me, do I want this job?

Cause baby boo boo, I've been headhunted! :D

Selvskryt og fremheving av egen situasjon forekommer ikke for ofte i denne bloggen, men forandring fryder:

Som nevnt tidligere har jeg i sommer vært på besøk i to uker hos en røntgenklinikk i Østfold etterfulgt av en ni uker lang sommerjobb. Det er mye mer enn de fleste jeg studerer radiografi sammen med nå har opplevd (flertallet vet mindre enn ingenting om yrket og studiet før de begynner), så jeg var godt fornøyd og tenkte min porsjon flaks var oppbrukt for en stund.

Men hva skjer? Ikke før jeg er ferdig med den første studieuka ringer sjefen for røntgenklinikken og tilbyr meg jobb ikke bare i juleferien, men også neste sommer. Neste sommer, for svarte?

Slutten av november hadde vært tidsnok å si ifra om juleferiejobben, sommerjobb 2007 kan vente til etter eksamen neste semester. Likevel får jeg tilbudet allerede før vi er ferdige med august? Jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn enn at noen er interessert i å beholde meg. Det utdannes mange flere radiografer hvert år enn det er jobber til, så det er ikke et skrikende rekrutteringsbehov som ligger bak. Det må ha med min person å gjøre, og det er litt for godt til å være sant.