Gamle helter ruster

Siden det av og til er passende å mimre litt skal jeg nå sette av litt plass til en serie om gamle helter som i dag kun viser skygger av gammel storhet («serien» vil trolig starte og slutte med dette innlegget). Først ut er Michael Lee «Meat Loaf» Aday.


Allerede på debutalbumet i 1977 fant Aday og låtskriverkollega Jim Steinman gull med Bat Out Of Hell, som solgte 34 millioner kopier og bestod av sju sanger som alle gjorde det bra som singler. Den er en av verdens tre mestselgende plater (de to andre er Michael Jacksons Thriller og Pink Floyds Dark Side of the Moon). Skiva har ligget nærmere 500 uker på Top 200-lista i UK, og ligger der fortsatt, noe som betyr at den fortsatt selger 200.000 kopier i året og har verdensrekorden i lengste sammenhengende opphold på en hitliste. Den nådde derimot aldri opp til førsteplass.


Bat Out of Hell (1977)
Etter mindre suksessfulle album på 80-tallet gjorde Steinman og Aday comeback med Bat Out of Hell II: Back Into Hell i 1993, etterfulgt av Welcome to the Neighborhood (1995). Store suksesser med hits som I'd Lie For You (And That's The Truth) og I'd Do Anything For Love (But I Won't Do That). Var du ung på nittitallet uten å få med deg minst én av de to, fulgte du trolig ikke godt nok med.


Bat Out of Hell II: Back Into Hell (1993)
Meat Loaf har imidlertid gjort seg like bemerket av scenen som på. Debutturnéen i 1977 var omtrent ikke kommet igang før kjøttpuddingen falt av scenen og brakk benet, begynte med kokain for å takle presset med å bli frisk igjen og truet med å hoppe ut fra en bygning etter et nervøst sammenbrudd. Få år etter mistet Meat Loaf stemmen og måtte overlate syngingen på Bad For Good (1979) til Jim Steinman. Utover på åttitallet ble det mye rot med sviktende platesalg, konkurser og opprivende krangler mellom Meat Loaf og Jim Steinman, som ikke fant tonen igjen før arbeidet med Bat Out of Hell II startet i 1990. Lavbudsjettalbumet Midnight at the Lost and Found (1983) betalte Meat Loaf selv av egen lomme, og hadde bare et portrettbilde i svart/hvitt på forsiden av coveret, til stor skuffelse for fansen, som var godt vant med spektakulær coverart.


Midnight at the Lost and Found (1983)
Etter suksessen i 1995 ble det stille helt fram til Meat Loaf gjorde et nytt platecomeback i 2003 med Couldn't Have Said It Better - som solgte dårlig og ble møtt med massiv slakt i norske aviser. Musikken hadde åpenbart gått ut på dato, Meat Loaf hadde blitt for gammel og sløvet ned av opptredener på alt fra Wayne's World til Spice Girls: The Movie, og Dagbladet tok det som en gladmelding at Meat Loaf snakket om å legge opp. I 2006 er mannen snart tilbake enda en gang: Bat Out of Hell III: The Monster Is Loose kommer 23. oktober, og skal vi dømme ut fra singelen (en duett med norske Marion Ravn), ligger Meat Loaf fortsatt bakpå i forhold til utviklingen. Sangen, en svulstig pianoballade det stinker 80-tall av, ble skrevet i 1990.


Bat Out of Hell III: The Monster is Loose (2006)
29 år etter karrieretoppen med Bat Out of Hell ser Meat Loaf sliten, rusten og ferdig ut, men duettpartnerne holder seg unge (Marion Ravn er 22, Meat Loaf snart seksti):


En av personene på bildet har fremtiden foran seg, den andre burde snart innse at hans tid er over.