Puter og boller

I dag (eller tirsdag i forrige uke, men hvem teller) hadde vi med puter på skolen. Det var nesten som å gjenoppleve kosetimene på barneskolen. Vi hadde laget en plakat med oppsummering av en skriftlig oppgave vi hadde levert inn, og skulle bruke tre timer på å presentere den (som i «henge den opp på veggen og oppholde oss i nærheten for å svare på ingen spørsmål fra de som kom for å se på»). Siden vi måtte være der (alle seks på gruppa, alle timene), og vi ikke hadde noe å gjøre, kom vi ganske fort fram til at vi like gjerne kunne ta med noen puter og bake en porsjon boller for å kose oss litt.

Jeg vet ikke, men høyere utdanning er ikke helt det jeg trodde det skulle være. Ikke det studiet jeg har valgt, i hvert fall, som ganske åpenbart kunne vært gjennomført på rundt to år, men som heller er strukket ut til tre for å fylle en bachelorgrad. Det blir kanskje feil å klage på at det er for lett, går for sakte fram og ikke krever nok av oss, men for min del går det utover motivasjonen når vi allerede etter to måneder har innsett at det er viktigere å være til stede enn å jobbe med faget. I dag (som i tirsdag 3. oktober) hadde vi muntlig eksamen, eller hva man skal kalle det når vi får spørsmålene på forhånd og vurderingsformen er stått/ikke bestått, og jeg fikk inntrykk av at jeg hadde gjort det bedre enn gjennomsnittet selv om jeg trakk det temaet jeg kunne dårligst og stoppet opp flere ganger i løpet av den korte tiden jeg var inne. Det gir ikke mye tilfredsstillelse å få en oppgave eller en eksamen godkjent når man skjønner at det bortimot er umulig å stryke. Men sånn er det å gå på et tullestudium på en lekeskole i Schlaraffenland, antar jeg.