17. november 2006

I've seen the ways of God, I'll take the devil anyday

 The Unholy Alliance 2006 i Oslo Spektrum:




Slayer er drøyt. Aldrende menn på godt over 40 som to tiår etter at de skrev seg inn i musikkhistorien med thrash metal-klassikeren Reign in Blood fortsatt står på en scene og skriker ut sitt til tider kvasi-sataniske budskap. Forsterkerhøyttalerne på scenen er formet som to digre opp-ned-kors, og på lerretet i bakgrunnen flimrer krigsbilder, sataniske symboler og blasfemiske Jesus-tegninger. Tekst- og budskapsmessig er det så overdrevent og overtydelig at det nesten går forbi det patetiske og tilbake til å bli kult igjen.

Heldigvis beholder bandet og vokalist Tom Araya glimtet i øyet og en viss ironisk distanse til sine egne tekster, som gjør det litt lettere å ta på alvor. Tekstene er imidlertid ikke grunnen til å høre på Slayer i 2006, det er derimot riffene, trommingen og sceneshowet. Slayer prøver å være størst, best og slemmest ved å være det mest høylydte metalbandet med det feteste lysshowet, og det klarer de langt på vei når de bader scenen i lys og prøver å ta livet av Spektrum-publikummet med lydnivået sitt. En Slayer-konsert er en overveldende opplevelse det er vanskelig å forholde seg likegyldig til, enten man har stor eller liten sans for metal.

I forkant av årets The Unholy Alliance-turné, som består av Slayer og et knippe andre metalband og er Slayers utfordrer til Ozzy Osbournes Ozzfest, gjennomgikk vokalist og bassist Tom Araya en operasjon som har gjort vokalen hans betydelig redusert. Araya slet til tider voldsomt med å få stemmen til å bære over den enorme gitar- og trommeveggen satt opp av gitaristene Jeff Hanneman/Kerry King og trommis Dave Lombardo, men det var også det eneste som manglet i Oslo Spektrum i går kveld. De andre delene av et liveshow er Slayer rutinerte nok til å dra i land selv på en litt redusert kveld på jobben, og det er liten tvil om at de fortsatt er et svært habilt liveband, nesten 25 år etter de startet opp. For min del er det dessuten dobbelt gledelig at Dave Lombardo er tilbake i bandet; det har tydeligvis gitt bandet en ny glød og i tillegg gikk jeg glipp av hans opptreden forrige gang jeg så et av bandene han er med i (Fantômas stilte med en stand-in på trommer på Quart-festivalen i 2005.)