Kredittkortprosjektet

Ønskeliste:

• Høyere innskuddsrente
• Flere kredittkortbrukersteder
• Mer gull
• Grønnere skoger

Helt siden jeg lærte om fordelene ved å utsette all betaling hvis det var mulig, har tanken om å skaffe et kredittkort surret rundt i bakhodet. Ideen var at dersom kredittkortet var gebyrfritt og med en symbolsk årsavgift, og betalingsutsettelsen var rentefri i opptil 50 dager, ville det lønne seg å bruke kredittkort framfor et vanlig betalingskort. Ikke bare tjener man renter på det (med rentenivået vi har i dag er jo det en gullgruve), men pengene kunne også bli trukket en gang i måneden framfor ved hvert minste lille kjøp. Hvis noe ble trukket feil kunne det dessuten gjøres om før pengene ble trukket fra kontoen. Jeg ville imidlertid ha et kredittkort fra banken jeg har de andre kontoene mine i, for å kunne følge med på saldoen underveis framfor å få en regning i posten, men inntil nylig var ikke det mulig før Skandiabanken kom med sitt kredittkort uten gebyrer og med en liten femtilapp i årsavgift.

Jeg bestilte kortet og tenkte at jeg hadde gjort noe kjempesmart, men det var før jeg så hvordan kortet oppførte seg i bruk. Mange steder tar ikke kredittkort i det hele tatt, selv om det er fra VISA, bl.a. alle matbutikker. Å bytte ut betalingskortet med kreditt viste seg fort å være nyttesløst. De stedene som tar kredittkort - kiosker, bensinstasjoner, plate- og klesbutikker osv. som jeg ikke er så ofte i - har i tillegg hver sine måter å behandle et kredittkort på. De fleste steder må man signere på kvitteringen, og da er det nødvendig å vise legitimasjon og betjeningen må sjekke at underskriften passer overens med kråketegnene på kortet. Hvem som helst kan jo knabbe et kredittkort, dra det i butikken og trykke OK, og rable ned noen kruseduller på kvitteringen. Det blir kort sagt et ordentlig styr, som tar flere ganger så lang tid som å trekke et debetkort og taste koden, og man får følelsen av å gjøre seg vanskelig, særlig hvis man ikke er eneste kunde i butikken. Også der man kan taste koden tar det lenger tid, fordi det tydeligvis er en mer omstendelig prosess å sjekke at koden stemmer overens på et kredittkort.

Mye ekstra bryderi for lite. Rentene man får på pengene er jo ikke noe å bli feit av, og etter én måned (i Skandiabanken utbetales rentene en gang i måneden) er utbyttet ikke mye å juble for: 2 kroner og 30 øre. Eller 30 kroner i løpet av et år, bare litt over halvparten av årsavgiften. Jeg skulle spare penger og endte opp med å tape. Kjempesmart.

Til netthandel er kredittkort imidlertid bedre enn et vanlig betalingskort, men det er også den eneste fordelen for studenter med lavt forbruk. Kredittkort er - det visste jeg for så vidt på forhånd - for folk som spiser mye ute, bruker leiebil, kjøper flyreiser og bor ofte på hotell. For de fleste andre er det liten vits i å tenke på.