Takk for alt, Dagbladet

Dagbladet og jeg har hatt et langt og stort sett lykkelig forhold. Det er snakk om daglig kontakt i kanskje 15 år og mange gode stunder og oppmuntrende ord på grå og tunge dager. Men så har vi vokst fra hverandre og den ene av oss grodd fast i det samme sporet, og nå er det nok. Et sted går det en grense for tålmodighet, og dit har jeg kommet nå. Jeg slår opp.

Dette var en av overskriftene Dagbladet prøvde å lokke, eller skal vi si lure, meg med i dag: NOEN BARE MÅ HA SEX - andre er avhengige av RUS, MAT eller SPILL. Her er årsakene og SLIK KAN DU FÅ HJELP. Dette er ikke den verste overskriften jeg har sett, og der ligger også noe av problemet. Til tross for alt som har blitt sagt om hvordan Dagbladet skal endre seg, om hvilke planer de har for å snu nedgangen til noe positivt og alt selvskrytet om hvor bra det skulle bli når Anne Aasheim tok over redaktøransvaret i august i fjor, fortsetter Dagbla'-redaksjonen å skuffe leserne sine, ty til stadige nødløsninger når journalistikken ikke strekker til, og konsekvent styre mot et minste felles multiplum selv om de vil være noe mer enn en idiotavis og uansett har skjønt at de ikke kan konkurere med VG og Se og Hør om å være det store folkedypets førstevalg. Vi som prøver å ha et bevisst forhold til hva vi leser, eller i hvert fall jeg, føles oss undervurdert og lurt av det Dagbladet tilbyr og har tilbudt de siste årene. Det er nesten en fornærmelse. Dagbladet, som før i tiden var en avis for tenkende mennesker, serverer leserne sine, nesten utelukkende, fordummende fjas om Idol-artister og og forbrukerstoff om hvordan sexologer og kostholdsrådgivere kan hjelpe oss til et bedre og lykkeligere liv. Det stilles knapt et eneste kritisk spørsmål, det går så lenge mellom hver gang en selvstendig tanke settes på trykk at man kunne lure på om journalistene har blitt hjernedøde hele gjengen eller kanskje bare late, og den manglende evnen til å tilpasse seg forandringer i markedet tyder på at de ikke har anelse om hva som skal til for å komme ovenpå igjen. Problemene har vart i mange år og opplaget er stadig i praktist talt fritt fall.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, dog: Nye tider i avis-Norge og opplagsnedgang for dem som ikke klarer å tilpasse seg kan kanskje bidra til en nødvendig opprenskning i norske medier. De avisene som vil bestå er de som tar leserne sine på alvor, som Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Klassekampen eller Morgenbladet. Jeg for min del kommer til å konvertere til sistnevnte, og ikke betale for en eneste utgave av Dagbladet igjen før de skjerper seg og rydder opp i problemene sine.