Siste 5 filmer

Jeg fant ut at det er nesten fire og en halv måned siden forrige gang jeg oppsummerte de siste filmene jeg har sett, så da er det kanskje på tide igjen. Filminteressen har dalt litt og antall filmer gått drastisk ned, men en eller to filmer i uka blir det fortsatt tid til, og her er de fem siste:

The Night Listener (Patrick Stettner, 2006)
Rett-på-video-thriller om en radiovert som tilfeldigvis kommer over et funn av et bokmanus skrevet av en 14 år gammel gutt, og som blir mistenksom når ting tyder på at denne gutten ikke eksisterer. Er hele forhistorien bare en kynisk bløff, eller er det kanskje hun som kaller seg sønnens mor en splittet personlighet? Filmen holder på spenningen ganske lenge, godt hjulpet av stødig skuespill fra Robin Williams, Toni Collette og Rory Culkin, men så faller den sammen mot slutten når det viser seg at løsningen på mysteriet ikke er så smart som filmen har lagt opp til.
6/10

300 (Zack Snyder, 2006)
Terningkast fem til dette, altså? Seks? 300 er middelmådig at best, og, når wow-effekten du får av å se noen av de tøffeste slagscenene som noensinne er laget, har lagt seg, er den ikke engang dét. Den visuelle perfeksjonen kommer ikke som noen overraskelse, og at det er mulig å gjøre storslagne ting med en bluescreen og et generøst budsjett, visste vi fra før. 300 har ingenting annet å by på. Historien henger ikke sammen. Alle involverte vagger rundt som levende kulisser uten antydning til sjarm eller utstråling. Gerard Butler i hovedrollen som kong Leonidas er helt hjelpeløs i forsøket på å fremstille en troverdig helt. En halvtime ut i filmen (den varer i nesten to) mistet jeg interessen for hele greia og begynte å vente på at det skulle ta slutt. Se heller traileren om igjen.
4/10

Little Miss Sunshine (Jonathan Dayton & Valerie Faris, 2006)
Pen og pyntelig (i positiv forstand) dramakomedie om en noe spesiell familie som legger ut på langtur for å oppfylle datterens drøm om å delta i en missekonkurranse for barn. Familiemedlemmene har sitt å stri med (en suicidal onkel, en sønn som velger å være stum og en bestefar som har blitt narkoman på sine eldre dager) og havner i mange sorgmuntre situasjoner underveis. Vellykket på alle måter og en fin liten film som fullt fortjent ble nominert til Oscar for beste film (filmer av denne typen kan være så bra de bare vil uten at noen av dem noen gang kommer i nærheten av å vinne en Oscar, men gøy å bli nominert likevel).
8/10

The Good Sheperd (Robert De Niro, 2006)
De Niro er tilbake med noe severdig igjen etter å ha kastet bort talentet sitt på mye sløvt de siste årene (etter Hide and Seek trodde jeg lyset hadde sluknet for godt). Et stødig, men kanskje litt i overkant omstendelig, drama om oppbygningen av og starten på CIA. Jeg sier vanligvis ikke nei til en stjerneoppvisning fra gode gutter som Matt Damon, Alec Baldwin og William Hurt, men to timer og tre kvarter med dette gravalvoret ble litt for mye av det gode.
7/10

Greit, det ble bare fire.