Vanskelig å velge ...

Var veldig i tvil på Platekompaniet i dag om jeg skulle kjøpe Nine Inch Nails - Year Zero eller den nye til Avril Lavigne. Jeg trenger tydelige tegn og helst hjelp av noen til å ta avgjørelsene for meg. AL og Trent Reznor er omtrent like dyktige og coverbildene og fargevalget på dem ga meg liksom heller ikke noen hint om hvilken av skivene jeg har best forutsetninger for å like.


Men valget falt på 'Nails, og det er etter førsteinntrykket å dømme et spektakulært og generøst (64 minutter musikk fordelt på 16 sanger) mesterverk som ikke umulig er den nest beste plata Reznor har laget noen sinne og utvilsomt inne på topp tre sammen med The Downward Spiral og The Fragile. Et mørkt, komplekst, elektronisk industrirock-konseptalbum om verdens undergang. Det kan komme store ting ut av å blande elektronisk musikk med tung industrirock. Reznor synger bedre enn noen gang (selv om han har mistet desperasjonen og den intense bitterheten som preget vokalen på TDS og EP-en Broken) og tekstmessig er noen av sangene blant det beste mannen har skrevet (uten at det sier så mye; Reznor er ingen stor lyriker). Det mest imponerende er imidlertid at plata har blitt til på (til NIN å være) rekordtid på hotellrom rundt om i verden, uten at Trent Reznor har måttet stenge seg inne i studio i mange måneder og kjøre seg selv hardt fysisk og psykisk for å komme opp med noe på samme nivå. I en tid med mye negativ fokus på musikkdistribusjon og desperate tiltak fra plateselskapene mot piratvirksomhet, er det dessuten deilig å se at noen anstrenger seg for å gjøre innpakningen attraktiv også.