Hun Mann

Fordi de er perverst dyre, som regel ganske fjasete og kvalmende materialistiske, pleier jeg å unngå såkalte livsstilsmagasiner for menn. Her om dagen da jeg var i bladkiosken lot jeg meg likevel friste av forsiden på et nytt magasin, som lokket med et eksklusivt intervju med kunstneren og provokasjonsforfatteren Matias Faldbakken (nevner ikke navnet på bladet, men hvis man oversetter den fransk-norske tittelen blir det Hun Mann. I seg selv et illevarslende tegn).

Etter å ha lest intervjuet jeg kjøpte bladet for og smilt fornøyd over utbyttet jeg fikk av det (som riktignok ikke var stort nok til å gi valuta for den lille formuen bladet kostet), begynte jeg å bla gjennom resten og ble minnet på hva for et jævla møl som blir resultatet når noen prøver å lage moteblader for menn. 1/3 av bladet er kles-, bil-, parfyme- og klokkereklamer, blant annet må du bla forbi ni fordømte reklamesider bare for å komme til innholdsfortegnelsen. Størstedelen av de gjenværende to tredjedelene er også reklame, bare forkledd som forbrukerjournalistikk og intervjuer med kjendiser om klesvanene deres. Og til slutt to seriøse artikler (Faldbakken-saken og et intervju med Terje Håkonsen om miljøvern) mest for syns skyld og en "Er du femi?"-test for lesere uten selvinnsikt. Lesere med stor utbytte av hudkrem-tester og en jålete "25 ting du bør vite om vin"-liste burde ikke trenge en test for å påvise at de kanskje ikke akkurat er definisjonen av macho.

Seriøse moteblader for menn i Norge har vist seg å være vanskelig å få til å lønne seg, og har derfor blitt lagt ned én etter én - med unntak av Mann, som har klart å stabilisere seg. Norske menn er ikke klare for «148 sider mote og livsstil» om «frisyrene, solbrillene og sneakersene» (eller er ikke mange nok til å utgjøre en lesergruppe), og det er egentlig like greit. Kanskje lett for meg å si som ikke befinner meg i målgruppa og heller ikke har planer om å bevege meg over i den, men glansede magasiner som oppfordrer til å skifte frisyre, garderobe og klokke etter motene som skifter nærmest fra måned til måned, har vi ikke bruk for. Det holder lenge med utseendefikseringen vi allerede har, om ikke enda flere av oss skal jobbe for å gjøre oss enda mer materialistisk orienterte.