Blås i anti-røykerne

Tre år etter innføringen av røykeloven i Norge har ikke folk flest fått mer sympati med de som røyker, tvert imot; en undersøkelse Aftenposten har fått utført viser at mange faktisk vil ha mer begrensning på folks rett til å ta en sigarett. Å kaste røykerne ut på trappa og frata dem gleden ved en røyk etter maten eller i baren på en restaurant var tydeligvis ikke nok. Tallene i undersøkelsen viser bl.a. at en av tre mener røykere bør trekkes i lønn for røykepausene sine, mens fire av ti mener røyking på arbeidsplassen bør bli forbudt. Per Inge Torkelsen, en av få gjenværende offentlige røykeforkjempere, mener at å stumpe røykepausene vil være jevngodt med et yrkesforbud for røykere.

Et sted må det gå en grense for hvilke begrensninger vi skal legge på nytelsen av et lovlig produkt, og hetsingen av en minoritet i Norge som blir en stadig svakere gruppe. Som Aftenposten påpeker har ikke røykerne bare blitt drastisk færre (fra 75 til 25 prosent på litt over førti år), de er også i hovedsak lavt utdannede, lavtlønte og bosatt utenfor byene. De har vanskeligere for å forsvare seg og kjempe for rettighetene sine enn flertallet ikke-røykere, noe som selvsagt gjør det lettere å marginalisere dem og etablere røyking som den ene uvanen vi skal bekjempe og forby. Det må være greit å kunne begrense friheten til en gruppe man ikke har noe med å gjøre og som uansett ikke kommer til å protestere, og på den måten kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet over andre uvaner vi mennesker har som kan være like skadelige i for store mengder.

Mennesker trenger en avkobling fra hverdagen og i overført betydning en røykepause fra livet, og det er dessverre sånn at det meste som er godt og moro i verden, også er skadelig for oss. Særlig én ting, som er mye mer utbredt enn røyk med like store eller kanskje større skadevirkninger og risiko for ulykker, nemlig alkohol. Det har derimot færre begrensninger, og det vil bedritsledere som truer og har truet med å gjøre arbeidsplassen helt røykfri og til og med pålegge røykeforbud utendørs på bedriftens eiendom, tilsynelatende ikke ta fra sine ansatte. Tvert imot; mange bedrifter deler gjerne ut ølbonger på helgeseminarer og julebord, og lodder ut vinflasker på i fredagslotteriet, selv om de vet at alkohol man blir servert på jobben, kommer i tillegg til privatfylla, og at alkohol har så store skadevirkninger (bl.a. stor fare for ulykker i påvirket tilstand), at man kanskje ikke bør oppfordre til å drikke hvis man tenker på de ansattes helse. Dermed blir det nærliggende å tro at det ikke er skadevirkningene som får bedriftsledere til å jage røykerne ut av arbeidsplassen.

Røyking kan være plagsomt for allergikere og ikke-røykere, men det er ikke vanskeligere enn å la røykerne få ha sitt eget røykerom. Det finnes en mellomting mellom å forby røyking helt og å la noen av de ansattes røyking gå utover de andre. Hvis røykepausene i løpet av dagen er et problem, er det ikke vanskeligere enn at de som vil eller må røyke i løpet av dagen, kan ta litt kortere spisepause enn de andre. (Forutsatt at ikke-røykernes fem-minuttere behandles på samme måte.) I samfunnet ellers må hetsingen av røykerne ta slutt. Det er usolidarisk og ulogisk å straffe røykerne, mens de som spiser for mye søt og salt mat eller er litt for glad i øl, får gå fri. Røyking går utover helsa og kan gi sykdommer, og nikotin er sterkt avhengighetsskapende, men det er ikke så farlig som mange anti-røykere skal ha det til. Det skal mange år med hyppig røyking til før det blir snakk om fare for sykdommer, og innen den tid har mange enten gått lei av røykånde og dårlig kondis, eller kommet til at livet blir rikere, men kanskje kortere, av å nyte sine daglige sigaretter. Det må i så fall bli deres valg og en frihet til å bestemme over sitt eget liv vi ikke kan ta ifra voksne mennesker.

Vi må dessuten passe oss for å ikke isolere de som er avhengige av sin daglige røyk, og som kanskje ikke har så mye annet å fylle dagene med enn den daglige turen i parken eller til det lokale gatekjøkkenet for å møte kjente. I forbindelse med innføringen av røykeloven for tre år siden ble det sagt at mange av kundene på byens brunere puber nå ville holde seg hjemme og kanskje drikke mer, og i hvert fall få mindre sosialt utbytte av dagene, fordi friheten til å røyke rullingsen sin sammen med frokostpilsen på puben ble tatt fra dem. Denne gruppen får det ikke lettere av at noen vil forby røyking utendørs og på offentlige steder. Røykerne i Norge i dag er i mindretall, men det er fortsatt nesten en million nordmenn som røyker (25 prosent av mennene og 24 prosent av damene), og disse må ikke stenges helt ute av samfunnet.

Jeg røyker ikke fast selv og har ikke mange sigarettkartonger på samvittigheten som perioderøyker, men når jeg hører anti-røykere skrike opp om farene ved røyking og hvor stort problem røyking er for samfunnet, får jeg nesten lyst til å begynne.