Smashing Corgans

Her på huset hadde vi, eller jeg, planer om å forbigå nyheten om at Smashing Pumpkins er albumaktuelle igjen, 7 år etter forrige studioalbum og rundt et tiår etter bandets storhetstid, i stillhet, men siste nytt i saken gjorde fristelsen litt for stor om å påpeke hvor håpløst forsøket på å gjøre et comeback er.

For det første er ikke SP-comebacket et ordentlig comeback. Det er heller et nytt Billy Corgan-album laget med hjelp av ett av de opprinnelige medlemmene, hvor de eneste partene som ikke har samarbeidet på noen år er Billy Corgan og merkevarenavnet Smashing Pumpkins. Trommis Jimmy Chamberlain er eneste gjenværende originalmedlem i tillegg til Corgan selv, en mann (Chamberlain, altså) som har vært med på det meste Corgan har foretatt seg i tiden etter Smashing Pumpkins-nedleggelsen, både bandet Zwan og Corgans soloalbum fra 2005. Bassist D'arcy Wretzky og gitarist James Iha har blitt byttet ut, og selv om disse ikke utgjorde den viktigste delen av bandet i utgangspunktet, er det strengt tatt ikke det samme bandet lenger uten de samme medlemmene. Uten at fansen nødvendigvis bryr seg om dét, så lenge Billy Corgan fortsatt lager låtene og det nye låtmaterialet minner om gammel storhet. De nye medlemmene er uansett bare livemusikere som ikke har vært involvert i albuminnspillingen.

Vanskeligere å godta, eller umulig for ordentlig musikkinteresserte, er det at Billy Corgan retter en strak langfinger mot både lojale fans og frittstående butikker ved å lansere fire utgaver av den nye CD-en, hvorav tre av dem er eksklusive med bonusspor for iTunes Music Store og to av de største og minst musikkvennlige butikkjedene i USA, Best Buy og Target. Og bonussporene er ikke B-sider eller remikser av studioversjoner - det er blant annet snakk om det fordømte tittelsporet på albumet, som du ikke kan kjøpe hvor du vil. Den må du til en Target-filial i USA for å få tak i.

Og bare for å dunke inn enda en spiker i Smashing Pumpkins-kista, kommer nå nyheten om at bookleten til albumet inneholder portrettbilder av Paris Hilton, tatt av Billy Corgan. Ikke mye rock 'n' roll over akkurat dét.