Det er de beste som dør

Et Nordahl Grieg-dikt i anledning 105-års dagen hans. En av Norges beste og mest leste diktere, forfattere og dramatikere, som etter 21 produktive år ble skutt ned over Berlin i et alliert bombeangrep desember 1943, bare 41 år gammel. Han etterlot seg bl.a. Norgeshistoriens mestselgende diktsamling, Friheten, og han tilskrives æren for å ha startet fenomenet "påskekrim" med debutromanen Bergenstoget plyndret i natt. Hva litteraturen i Norge har gått glipp av som følge av at Nordahl Grieg ikke rakk å bli gammel, kan man bare spekulere i.

Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før,
hvert liv i dens hvite smerte; det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet, som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke, livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem, mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner, og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen.

- Nordahl Grieg, De beste.
.