27. november 2007

Digital strategi? Hvilken digitale strategi?

De store gutta i musikkbransjen begynner å bli slitne nå. Det stod ikke noe om digital distribusjon, DRM og nettlekkasjer i stillingsbeskrivelsene deres da de inntok direktørkontorene i de mulitnasjonale selskapene for 15 år siden. Siden de gode dagene på 90-tallet hvor musikk solgte seg selv og publikum gladelig betalte 199 kroner for selv gamle CD-er, har snørrunger som kunne vært barnebarn av direktørene sørget for å gjøre musikk tilgjengelig overalt og organisere fildelere i nettverk som Napster, OiNK og nå nylig Waffles. Nesten 10 år etter kurven for CD-salget snudde og begynte å gå faretruende fort nedover (Napster var på sitt mest omfattende i 1999, før Metallica satte inn kreftene sine for å så stoppet denslags i 2000), sitter tilsynelatende verdens plateselskapsjefer fortsatt og klør seg i hodet over hvordan de skal tilpasse seg nye tider, og bruker mellomtiden til å straffeforfølge alle som prøver seg på ting de ikke liker. Fordømte nye, kompliserte verden.

I hvert fall hvis vi skal tro Doug Morris, toppsjef i Universal USA, et av de store selskapene som kanskje har vist minst forståelse for nye krav fra forbrukerne og kommet med noen av de mest håpløse forsøkene på å tvinge musikkmarkedet tilbake til 1995. Blant annet prøvde Universal i Tyskland å saksøke en fan for å laste opp en Nine Inch Nails-låt til streaming på sin hjemmeside som bandet selv hadde lekket ved å plante USB-pinner med mp3-filer på konsertsteder (for å ta et tilfeldig eksempel, altså). Ting tyder på at deler av musikkbransjen har større problemer enn selv den mest pessimistiske blant oss har trodd. Hør bare på dette:

"There's no one in the record industry that's a technologist," Morris explains. "That's a misconception writers make all the time, that the record industry missed this. They didn't. They just didn't know what to do. It's like if you were suddenly asked to operate on your dog to remove his kidney. What would you do?"

Most people would hire a vet. But to Morris, even that wasn't an option. "We didn't know who to hire," he says, becoming more agitated. "I wouldn't be able to recognize a good technology person — anyone with a good bullshit story would have gotten past me."

Plateselskapene har altså ikke prøvd engang å konsultere noen med ekspertise på teknologi når de ble stilt overfor utfordringen med digital distribusjon. De tok ikke en telefon til noen IT-folk og snakket ikke med sine egne sønner. I stedet virker det som om de har håpet at problemet skulle gå over av seg selv, bare de fant disse piratkopierende pøblene som stjal musikken deres og fikk gitt dem en ordentlig bot. Kanskje ikke så rart at det står dårlig til på hovedkontorene og at det blir stadig vanskeligere å være direktør i et plateselskap.
.

Etiketter: