Fra Postman Pat til stykkpris

Når tar noe slutt? Det er mye lettere å vite når noe begynner. Norge ble f.eks. et sosialdemokrati 20. mars 1935 da Arbeiderpartiet stiftet sin første sosialdemokratiske regjering. Men når tok det slutt? Siden 80-tallet har det gått så langsomt nedover med det norske sosialdemokratiet og nyliberalismen har tatt så gradvis over at ingen kan sette fingeren på et punkt og si: Der tok det slutt!

Posten Norge er en av få gjenværende bedrifter i Norge hvor staten er eneeier og dekker firmaets eventuelle underskudd for å sikre et likeverdig posttilbud til alle over hele landet, såkalt universell levering. Arvesølvet i andre bedrifter, som Statoil eller Telenor, har blitt solgt ut og privatisert bort, og får partiet som for tiden er Norges største på meningsmålingene, regjeringsmakt fra neste høst, skal det statlige nedsalget trappes opp. Stadig flere områder av samfunnet blir profittstyrt og statlig deregulering er blitt et ideal. Kort sagt er vi i ferd med å sette individet foran samfunnet og gå fra sikker handel til å sikre handel.

Postens nye Pokémon-logo har blitt omtalt grundig nok andre steder, mens det nye designet på postbilene kanskje ikke er like kjent ennå. Forandringen er illustrerende for hvilken retning samfunnet vårt er på vei i, selv i landets største og mest solide statlige bedrift. Slik ser henholdvis de gamle og nye postbilene ut:

Gammelt posthorn, myke linjer rundt hele bilen og «Oss mennesker i mellom»-slagordet på panseret. I praksis en moderne Postman Pat-bil.

På dette bildet er inntrykket betydelig strammet opp. Rette linjer, minimalistisk design, færre farger, logoen har fått større plass - og slagordet er endret til «Vi lever for å levere».

Det er en vesentlig forskjell på mellommenneskelighet og leveranser. Det ene er humant og sosialt, i det andre tilfellet er virksomheten redusert til en transaksjon, en stykkpris-tjeneste hvor hensikten er profitt, ikke formidling av opplevelser og følelser. Leveranser kan en hvilken som helst markedsstyrt bedrift ta seg av. Tradisjonelle posttjenester med alt det innebærer av samfunnsbetydning, distriktspolitikk og tilhørighet, er det bare Posten som har erfaring og kompetanse til å tilby. Inntil konsesjonen går ut i slutten av 2010 og postmonopolet på vanlige brev og postkort (EUs 3. postdirektiv, som nevnt før i bloggen) sannsynligvis blir opphevet, i hvert fall. I mellomtiden tar Posten Norge privatiseringen på forskudd, og sørger allerede nå for å posisjonere seg i markedet i påvente av konkurranseutsettingen.

Liberalismen har ikke kommet for å bli. Før eller siden får verden nok av finanskriser og utemmet turbokapitalisme, og pendelen vil svinge tilbake til idealer om solidaritet og samhold. På veien dit kan vi imidlertid rekke å miste mye av arven etter sosialdemokratiets gullalder. Det går fortere å rive ned enn å bygge opp. Det viktigste vi som ser lenger enn vår egen lommebok og har større visjoner enn lav rente og billig bensin, kan gjøre, er å holde oss oppdatert og å være forberedt på hvilket verdivalg neste folkeavstemming kommer til å bli.

(Første avsnitt fritt etter et utdrag av Frode Grytten - Flytande bjørn.)

.