6 (u)interessante ting
Jeg lider av alvorlig bloggesperre, og for at ting ikke skal visne fullstendig bort her på bruket, velger jeg å ta imot oppfordringen om å tagge seg selv til et meme fra Isobel. Oppskriften er som følger:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.
Jeg har tilfeldigvis hatt en gjennomgang av en litt utvidet CV forsøksvis underholdende skrevet, og kan bare plukke derfra:
1. Å være dobbelt prestesønn i en liten by i et strøk hvor de færreste foreldrene i nabolaget har utdannelse, er ikke å anbefale. Da blir man mobba, eller bare inderlig lei av spørsmål om vi ber bordbønn hjemme.
2. Topp to over dårligst betalte jobber jeg har hatt består av timelønn på 30 kroner i en bokhandel og 115 kroner som nattevakt på en Esso-stasjon. En av dem var som fjortenåring. Den andre 10 år seinere, i en lettere desperat fase av arbeidslivet.
3. Forrige EU-avstemning var i 1994. Jeg var aktiv i Ja til EF, fortsatt i en liten by hvor nei mot ja omtrent var som en dampveivals i fullformat mot en trehjulsykkel, og hovedargumentet til nei-siden var at de som husket krigen ikke ville i union med Tyskland. Jeg stilte ikke så sterkt som 10-åring.
4. Skulderlangt svartfarget hår og bart er ikke et godt utgangspunkt for suksess på BI. Alle fordommene stemmer, pluss at jeg fikk noen nye. Og lærte et eller annet om tilbud og etterspørsel, samt at man ikke kan død av kjedsomhet, selv om man ønsker det.
5. Jeg begynte på skolen et år før tiden fordi jeg var understimulert i barnehagen (og det naturlige stedet å bli sendt i en sånn situasjon er naturligvis den norske enhetsskolen, hvor lista er lagt så lavt at de fleste må konsentrere seg mest om ikke å snuble i den), og jeg brukte forspranget jeg fikk etter grunnskolen på en karriere i butikkbransjen og assisterende butikksjef-stilling før jeg var 20. En effektiv livets skole, selv om tre år på fulltid er å overdrive.
Det ble bare fem. Og å tagge noen blir jo å oppmuntre. Finn på noe bedre.
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.
Jeg har tilfeldigvis hatt en gjennomgang av en litt utvidet CV forsøksvis underholdende skrevet, og kan bare plukke derfra:
1. Å være dobbelt prestesønn i en liten by i et strøk hvor de færreste foreldrene i nabolaget har utdannelse, er ikke å anbefale. Da blir man mobba, eller bare inderlig lei av spørsmål om vi ber bordbønn hjemme.
2. Topp to over dårligst betalte jobber jeg har hatt består av timelønn på 30 kroner i en bokhandel og 115 kroner som nattevakt på en Esso-stasjon. En av dem var som fjortenåring. Den andre 10 år seinere, i en lettere desperat fase av arbeidslivet.
3. Forrige EU-avstemning var i 1994. Jeg var aktiv i Ja til EF, fortsatt i en liten by hvor nei mot ja omtrent var som en dampveivals i fullformat mot en trehjulsykkel, og hovedargumentet til nei-siden var at de som husket krigen ikke ville i union med Tyskland. Jeg stilte ikke så sterkt som 10-åring.
4. Skulderlangt svartfarget hår og bart er ikke et godt utgangspunkt for suksess på BI. Alle fordommene stemmer, pluss at jeg fikk noen nye. Og lærte et eller annet om tilbud og etterspørsel, samt at man ikke kan død av kjedsomhet, selv om man ønsker det.
5. Jeg begynte på skolen et år før tiden fordi jeg var understimulert i barnehagen (og det naturlige stedet å bli sendt i en sånn situasjon er naturligvis den norske enhetsskolen, hvor lista er lagt så lavt at de fleste må konsentrere seg mest om ikke å snuble i den), og jeg brukte forspranget jeg fikk etter grunnskolen på en karriere i butikkbransjen og assisterende butikksjef-stilling før jeg var 20. En effektiv livets skole, selv om tre år på fulltid er å overdrive.
Det ble bare fem. Og å tagge noen blir jo å oppmuntre. Finn på noe bedre.
Etiketter: meme
posted by Houseman @ 00:59
2 comments
2 Comments:
Var selv sønn av en av de mer profilerte kristne i mitt lokalsamfunn (Hvittingfoss) og veit veldig godt hvordan slikt kan utarte seg. Takk og lov fikk faderen avkrefta alle fordommene da han stilte med langt hår, skjegg og tvilsomme sanger under en 17. mai feiring :)
Ja, faren min var nærmest statskirkens talsperson i lokalavisene der jeg kommer fra i tillegg til å ha komfirmert 60-70 prosent av de jeg gikk på skole sammen med og ungdommene i nabolaget. Jeg likner på ham i tillegg så folk visste hvem jeg var sønnen til uten å vite hva jeg heter.
Legg inn en kommentar
<< Home