200 opplevelser

Dette memeet er plukket opp hos Mudra (gratulerer med ny kjæreste!), og går ut på å markere med fet skrift det man har gjort og sette i kursiv det man har lyst til å gjøre. Kopier gjerne og send videre.

01. Bydd hele puben på en drink.
02. Svømt med delfiner.
03. Klatret opp et fjell
04. Prøvekjørt en Ferrari.
05. Vært inne i en pyramide.
06. Holdt i en tarantella.
07. Badet sammen med noen med levende lys.
08. Sagt "Jeg elsker deg" til noen og ment det.
09. Gitt et tre en klem.
10. Gjort en strippedans.
11. Hoppet i strikk.
12. Vært i Paris.
13. Opplevd en storm til sjøs.
14. Vært oppe hele natta, og sett sola stå opp.
15. Sett nordlys.
16. Vært på en sportskamp.
17. Gått trappa opp i det Skjeve Tårn i Pisa.
18. Plantet grønnsaker og spist de.
19. Tatt på et isfjell.
20. Sovet ute under stjernene.
21. Byttet en bleie på en baby.
22. Flydd i en varmtluftsballong.
23. Sett meteorregn.
24. Drukket deg full på champagne.
25. Gitt mer enn du har råd til, til veldedighet.
26. Sett på nattehimmelen med teleskop.
27. Hatt latterkick på et veldig upassende tidspunkt.
28. Hatt matkrig.
29. Veddet i hesteløp og vunnet.
30. Tatt deg en sykdomsdag uten å være syk.
31. Bedd en ukjent ut på date.
32. Hatt snøballkrig.
33. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
34. Hylt det høyeste du kan.
35. Holdt i et lam.
36. Utlevd en favorittfantasi.
37. Badet naken midt på natten.
38. Snøbadet.
39. Hatt en meningsfull konversasjon med en tigger.
40. Sett en sol- eller måneformørkelse.
41. Kjørt en Berg og Dalbane.
42. Slått en homerun.
43. Klemt inn 3 uker i mirakuløst 3 dager.
44. Danset som en tulling og ikke brydd deg om hvem som så på.
45. Snakket en annen dialekt en hel dag.
46. Besøkt fødeplassen til dine forfedre.
47. Faktisk følt deg lykkelig, selv om det bare var en kort tid.
48. Hatt 2 hardisker på din pc.
49. Besøkt alle 50 statene i USA.
50. Elsket en jobb.
51. Tatt hånd om noen som var døddrukken.
52. Hatt nok penger til å være tilfredstillt, iallefall en kort tid.
53. Hatt utrolige gode venner.
54. Danset med en fremmed utenlands.
55. Sett på ville hvaler.
56. Stjelt et skilt.
57. Vært på Interrail i Europa.
58. Vært med på en road-trip.
59. Gått på en strand midt på natta.
60. Hoppet i fallskjerm.
61. Vært i Irland.
62. Hatt kjærlighetssorg lengre enn det faktiske forholdet varte.
63. Satt deg ned hos fremmede i en restaurant og spist sammen med de.
64. Vært i Japan.
65. Løftet din egen vekt i benkpress.
66. Melket en ku.
67. Alfabetisert boksamlinga di.
68. Latet som du har vært en superhelt.
69. Sunget karaoke.
70. Ligget i senga en hel dag.
71. Posert naken foran fremmede.
72. Dykket.
73. Kysset i regnet.
74. Lekt i søle.
75. Lekt i regnet.
76. Vært på teater.
77. Gjort noe du trodde du kom til å angre på, men angret ikke alikevel.
78. Besøkt den Kinesiske Mur.
79. Funnet ut at noen som helst ikke skulle finne bloggen din har besøkt den.
80. Droppet Windows for noe annet.
81. Startet ditt eget firma.
82. Blitt forelsket og ikke fått hjertet ditt knust.
83. Vært på en guidet tur i gamle ruiner.
84. Prøvd en kampsport.
85. Vært i sverdkamp for å kjempe om en kvinnes ære.
86. Spillt et rollespill i over 6 timer i strekk.
87. Giftet deg.
88. Vært med i en film, samme hvilken rolle.
89. Kommet til en fest uten invitasjon.
90. Elsket noen du helst ikke skulle elsket.
91. Kysset noen så lidenskaplig at de ble ør.
92. Blitt skilt.
93. Vært avhengig av narkotika.
94. Gått i 3 dager uten å spise.
95. Laget kjekser fra bunnen av.
96. Vunnet førsteplass i en kostymekonkurranse.
97. Vært i en gondol i Venezia.
98. Blitt tatovert.
99. Prøvd rafting.
100. Vært på TV.
101. Fått blomster fra noen uten spesiell grunn.
102. Vært så full at du ikke husket noe dagen derpå.
103. Spillt på en scene.
104. Vært i Las Vegas.
105. Spillt inn musikk.
106. Spist hai.
107. Vært i Thailand.
108. Kjøpt et hus.
109. Vært i en slåsskamp.
110. Vært på et Cruiseskip.
111. Snakket mer enn ett språk flytende.
112. Blitt dradd inn i en krangel eller diskusjon når du prøvde å forsvare noen.
113. Levert en sjekk uten dekning.
114. Fått barn.
115. Nettopp kjøpt en barndomsleke du ønsket deg.
116. Fulgt etter favoritt bandet/artisten din på turne.
117. Syklet i utlandet.
118. Flyttet til en annen by for å starte på nytt.
119. Sunget høyt i en bil, og ikke stoppet selv om du visste noen så deg.
120. Tatt plastisk kirugi.
121. Vært i en ulykke du kunne dødd av.
122. Skrevet artikler for en stor avis eller et ukeblad
123. Hjulpet noen som hadde besvimt.
124. Vært pilot i et fly.
125. Tatt på en Skate/Rokke.
126. Gitt noen kjærlighetssorg.
127. Hjulpet et dyr i en fødsel.
128. Fått sparken fra en jobb.
129. Vunnet penger i et TV Show.
130. Brukket et ben.
131. Vært på safari i Afrika.
132. Kjørt eller sittet på en motorsykkel.
133. Kjørt eller sittet på en bil som kjørte over 150 km/t.
134. Piercet kroppen din.
135. Skutt med rifle, pistol eller lignende.
136. Spist sopp som du har plukket selv.
137. Ridd på hest.
138. Hatt en operasjon.
139. Hatt en slange som kjæledyr.
140. Sett Grand Canyon.
141. Sovet en hel flytur.
142. Sovet i over 30 timer i strekk.
143. Besøkt alle verdensdelene.
144. Vært på kanotur.
145. Spist kenguru.
146. Spist Sushi.
147. Vært avbildet i en avis.
148. Fått noen til å endre syn på en sak du er engasjert i.
149. Fått noen sparket fra jobben deres.
150. Byttet navnet ditt.
151. Seilt med en seilbåt.
152. Spist stekte grønne tomater.
153. Tatt på en kakkerlakk.
155. Lest Illiaden.
156. Spist på en restaurant og stjelt med deg bestikk og slikt hjem.
157. Lært deg selv et håndarbeide fra grunnen av.
158. Vært på jakt.
159. Unnskyldet deg til noen for noe du gjorde for lenge siden.
160. Bygd din egen PC fra deler.
161. Solgt noe du har laget til fremmede.
162. Hatt din egen stand på en messe.
163. Farget håret ditt.
164. Vært DJ.
165. Blitt arrestert.
166. Vært fengslet.
167. Skrevet en bok.
168. Vært i Syden.
169. Vært innlagt på sykehus.
170. Spist maur.
171. Rodd en båt.
172. Vært i New Zealand.
173. Har brevvenner som du har hatt fra barndommen.
174. Skrevet brev til staten/kommunen.
175. Røyket, og har sluttet.
176. Prompet offentlig ufrivillig.
177. Malt et bilde.
178. Sunget i kor.
179. Lest Ringenes Herre.
180. Laget middag til 10 personer på èn gang.
181. Vunnet over 200,- på flaxlodd.
182. Vært modell.
183. Levert selvangivelsen for sent.
184. Fått beste karakter på en prøve i klassen.
185. Blitt sminket av en stylist.
186. Shoppet for mere enn du har råd til.
187. Sett en levende elg.
188. Vært på piknik.
189. Vært i en grotte.
190. Holdt tale.
191. Sett på snø i mikroskop.
192. Vunnet i noe sportslig.
193. Hatt regulering på tennene.
194. Tatt noen for tyveri.
195. Sydd et helt antrekk.
196. Malt et helt hus.
197. Vært på skumparty.
198. Laget noe i keramikk.
199. Dirket opp en lås.
200. Bygd et møbel helt selv.
.

Når merkevareverdien er viktigst

DVD-distributøren SF Norge kasserer 650 000 titler fra 2008 og 2009 som ikke lenger er blant de ferskeste og som distributøren heller vil kvitte seg med enn å selge med rabatt til butikkene.

- Å dytte ut katalogfilmer for ti-femten kroner til butikk mener jeg er svært uheldig for markedet. Og vi tar konsekvensen av det, ved å skrote dette kvantaet. Vi kunne fått noen millioner for dette, men det ville stått og tatt plass i forretningene som gjør at vi ikke kan selge gode titler, sier avdelingsleder Svein Risberg i SF Norge.

- Vi jobber med gode merkevarer, som har en pris. Kan vi ikke få den prisen, så skroter vi produktene. Det tror jeg alle parter er tjent med.

– Å brenne opp videogrammene er da mer lønnsomt enn å faktisk selge til en lav pris fordi man kan holde prisene i markedet oppe?

– Ja, åpenbart, om man tenker langsiktig og på merkevareverdien.

Praksisen er den samme hos andre distributører. Av fem store DVD-selskaper som bransjebladet Release har spurt, svarer samtlige at de har kassert DVD-er for å holde prisen oppe på de nyeste titlene. Begrunnelsen er den samme: Tape penger på noen titler framfor å skjemme bort kundene med lavere prisere enn DVD-markedet allerede preges av.

DVD-distributører lever av å kopiere åndsverk til plast og sende dem med lastebiler landet rundt til norske filmbutikker. Å kreve at SF Norge og de andre skal ta miljøansvar ved å ikke sende produkter med svært olje- og CO2-krevende produksjon rett på dynga, er i overkant naivt. Et annet spørsmål er om DVD-bransjen tar hensyn til kundene sine. Når SF Norge destruerer 650 000 kopier med potensiell dumpepris på 10-15 kroner stykket, brenne de opp drøyt 9 millioner kroner av kundenes penger. Da spørs det om de fortjener fullpris for de hotte titlene. Og hva med respekten for filmmediet? Hvis film på DVD er ferskvare med noen få ukers holdbarhet og de store DVD-selskapene helst bare vil selge topplistefilmer og nyheter, spørs det om det er den langsiktige tankegangen som dominerer.

Uansett er dette en påminnelse om behovet for digital filmdistribusjon. Gi oss et Spotify for film eller film i norsk iTunes Music Store. Film på plastskiver er på vei ut og DVD-distribøterer et fordyrende mellomledd det trolig ikke vil være plass til i framtiden. La dem ha merkevareverdien for seg selv så lenge det varer.

.

Leaving New York never easy

Ferieminner fra 10 dager i New York i juni:

Neonreklamer er aldri så vakkert som i hjertet av New York, en by så struttende av energi og liv at bare å gå gatelangs og se på bygningene og menneskene er en opplevelse.

Frittstående bokkaféer er fint, bruktsjapper hvor alt overskuddet går til AIDS-saken og alle ansatte jobber på dugnad er finere. Housing Works Bookstore Café - Fighting AIDS One Book at a Time. Ingenting av beholdningen er registrert noe sted, så man må selv scanne hyllene for små og store skatter.

I Norge var de selvstendige platebutikkene de første ofrene av at kurvene ikke lenger pekte skrått oppover i platebransjen og selskapene løste det ved å selge seg billig til kjedene (og nå er i ferd med å gjøre tilsvarende feil overfor kiosk- og dagligvarebransjen med D.D.E eksklusivt i Reitan-kjeden som dystert forvarsel). Independentsjapper i Norge kunne kjøpe platene billigere hos Platekompaniet enn fra leverandørene til slutt. I USA har det gått hardest utover Tower Records og de andre gigantene, og de sære vinylbutikkene og sjapper med bare indieutvalg i CD-er har overlevd. De er oaser å komme inn i og utvilsomt mer stimulerende for musikkinteressen.

Benk nederst på Manhattan med utsikt over Hudson River kjent fra åpningsscenen av Spike Lees 25th Hour. Vi trålte elvebredden i nærheten av hostellet på 96th Street ettersom det snakkes om 110th Street (i Harlem, nesten andre ende av Manhattan i forhold til innspillingsstedet) og hadde nesten gitt opp å finne det da vi tilfeldigvis snublet over det på vei til Staten Island.

Berg- og dalbane på Coney Island som har vært i drift siden 1927. Fortsatt en opplevelse, og berg- og dalbanene i USA er, som de sier, noe annet enn tøffetogene i Norge. Harder, better, faster, stronger.

På Coney Island (som også har en strandpromenade og en kjent brygge hvor nøkkelscener fra Darren Aronofskys Requiem For a Dream er spilt inn) fant vi også disse, som vi først trodde var flyvefisk som hadde forvillet seg opp på brygga og lå og gispet etter luft. Det ble imidlertid så mange av dem i nærheten av folk med fiskestenger at det nok er snakk om en inhuman fangstmetode hvor man lar fiskene kveles på brygga framfor ... hva man nå gjør i siviliserte land. Å hjelpe tilsynelatende uheldige flyvefisker ut i vannet igjen kunne muligens ha ført til en uoverensstemmelse med lokale fiskere.

Men men, så sånn er det.

Ikke akkurat Rockefeller. Beacon Theatre, New Yorks nest største konsertsted, hvor vi så PJ Harvey og John Parish.

John's Pizza på Bleecher Street er et av spisestedene det henges på i Woody Allens Manhattan, og regissøren anbefalte pizzeriaen som en av New Yorks beste i forbindelse med filmlanseringen i 1979. De har fortsatt førsteklasses god pizza, og "ekte amerikansk pizza" er som den italienske, altså med tynn bunn bakt i stenovn.

Sandwich servert med potetgull på fireetasjers Barnes and Noble-kafé. 850 kalorier i to små skinkesandwicher. New Yorkere liker sine bokkaféer hvor man kan sitte ned med Starbucks-kaffe eller spise lunsj og bla i bøker eller magasiner. Trangt om plassen både sent og tidlig, enten det er hverdag eller lørdagskveld.

"F*ck the Puerto Ricans, 20 to a car, swelling up the welfare rolls, worst parade in the city. And don't get me started on the Dominicans, because they make the Puerto Ricsns look good." For å si det med 25th Hour. Den årlige Puerto Rico-paraden var litt ståkete og mange av flåtene var ren markedsføring, men interesant fenomen. Vestlendinger og Bodø-væringer får snurre igang noe tilsvarende i Oslo.

Flott by. Europa og spesielt Norge har noe å lære av amerikansk effektivitet og høflighet.

.

Kort om filmer sett - juni

Twitter har tatt over det meste av min bloggelyst de siste ukene (eller siden februar, men hvem teller), så inntil jeg får inspirasjon til å skrive lengre tekster om ulike tema igjen (utover å klekke ut omtrent en artikkel til hver utgave av Putsj), tenker jeg filmomtaler kan være en fornuftig bruk av bloggen. I det siste:

Varg (2008, regi: Daniel Alfredson)

Peter Stormares første film i Sverige siden Hamilton i 1998 og regissør Daniel Alfredsons generalprøve før han antagelig blir verdenskjent for de to siste filmatiseringene av Stieg Larssons Millenium-trilogi (skulle i utgangspunktet rett på DVD fordi SVT satt på rettigheter til å vise dem på TV før noe annet sted, men den første filmens suksess har gitt oppfølgerne større budsjett og kinolansering). Et villmarksdrama om en far (Stormare) og sønnen (amatørskuespilleren Robin Lundberg, som gjør en god rolle) som driver reindrift i svenske skoger og blir trukket for retten etter å ha slått ihjel en ulv. Smal tematikk om forvaltning av rovdyrbestander og konvensjonelt familievennlig drama utgjør en snodig miks, men Stormare er full av tilstedeværelse i rollen som hardbarket, men følsom villmarksmann og fotograf Jörgen Persson serverer utsøkte naturbilder på grensen til villmarksporno.

7/10 (IMDb: 6,3/10 - 499 stemmer)


Antichrist (2009, regi: Lars von Trier)

Media har fokusert på eksplisitte volds- og sexscener, fremstilt Den store danskens siste verk som en okkult skrekkfilm og satt to slurvete streker under et terningkastgjennomsnitt på ca. to. Antichrist er et mørkt, eksistensielt ekteskapsdrama om sorg, skyld, sex og dyrisk destruktivitet hos mennesket som ikke lar seg fordøye på vei fra Cannes-kinosalen til baren, og det er svakt av norsk anmelderstand (med visse hederlige unntak) å ta lett på oppgaven når det til en forandring serveres noe komplekst og krevende som antagelig skriver seg rett inn i filmhistorien. Med blod. Filmen låner elementer fra skrekksjangeren uten å følge konvensjonene tett nok til å kalles grøss (men Saw-generasjonen må gjerne la seg lokke inn i kinosalene for something completely different).

Den første halvannen timen er ren symbolikk, atmosfære og tålmodig spenningsoppbygging, hvor man føler at galskapen når som helst kan trenge gjennom veggene, før det bryter ut ordentlig kaos i den siste halvtimen. En liten gutt hopper i døden fra et vindu mens foreldrene har sex, og moren fortaper seg fullstendig i sorg fram til terapeutektemannen foreslår samlivsterapi i en hytte i skogen, en ordentlig nedadgående spiral hvor noe menneske knapt har blitt mer ødelagt av psykisk behandling. Det er Mann og Kvinne i Eden, heksejakt og religionskritikk, psykologer som den moderne tids fordømmende prester, dødbringende natur osv. som diskuteres mer antydende og tiltåket enn vi er vant til. Sex- og voldsscenene er eksplisitte og direkte, men følger av tematikken og kvinnerollens kamp mot sorgen, og vi som har ønsket oss mer komplekse kvinnekarakterer på film, får virkelig en stor porsjon. Charlotte Gainsbourg vant fortjent Cannes-pris for sin hovedrolle etter det som må ha vært en utmattende tolkning. von Triers nye formspråk sitter ikke helt ennå og de ulike elementene spiller ikke helt på lag, som i et puslespill hvor noen av brikkene er større enn de andre, men det er bare startproblemer i en ny fase av Nordens mest ambisiøse filmprosjekt. Det er ikke spekulativt og Antichrist trenger ikke forklares. Det er Guds hånd, er jeg redd. Og Lars von Trier er en av verdens største regissører.

8/10 (IMDb: 7,6/10 - 2063 stemmer)

PS: Antichrist går fortsatt på kino i Lillestøm, på Hamar og i Oslo. Benytt sjansen til å oppleve filmhistorie mens den skjer på stor skjerm hvis du har muligheten.

Dis - en historie om kjærlighet (1995, regi: Aune Sand)
Dis krasjet fullstendig og ubehjelpelig med den ironiske og distanserte tidsånden i 1995 og var det stikk motsatte av "typisk 90-tall" i en tid hvor man ikke kunne si "jeg elsker deg" på film i fullt alvor. Filmen ble en middels suksess fordi folk ville betale for å le av den og har i ettertid havnet på IMDbs Bottom 100-liste som den eneste film fra Norge. Aune Sand dro ut i verden som 28-åring med et kamera og mot, eller dumdristighet, nok til å gjengi sine innerste tanker og følelser på film og få resultatet satt opp på kino. Det er som en tenåringsdagbok i filmformat fra en voksen mann. De fleste er glad for at føleriet fra tenårene har forblitt uutgitt. Aune Sands pinligheter gikk landet rundt på utallige vorspiel på slitte VHS-kasetter. I mai ble filmen satt opp på stor skjerm på Cinemateket for første gang på 14 år og vist fra en splitter ny 35 mm-kopi som viser filmen slik den var ment å fremstå. To forestillinger på én kveld ble utsolgt og Sand delte ut champagne til alle i publikum.

Og hvis man ser bort fra de ufrivillige morsomhetene og klossetheten, har filmen klare estetiske kvaliteter og det er lite å si på innsatsviljen til å lage en inderlig filmfortelling om Kjærligheten og Livet. Det er imidlertid lite reflekterte obervasjoner og lite progresjon i beskrivelsene av kjærlighet som noe vakkert og tidløs, som om hovedpersonen ikke lærer noe underveis på sin reise og står på samme sted som i starten når filmen er slutt. Igjen tenker man mer på naive dagbokgrublerier enn refleksjoner som er i nærheten av å stå i stil til den pompøse poestiske språktonen i replikkene. Selv med en spilletid på 70 minutter blir det etter hvert tungt å komme igjennom repeterende skildringer av møter med nye kvinner og nye steder fortalt nesten utelukkende på voiceover. Vincent Gallos The Brown Bunny kommer i mål med det Aune Sand kanskje har prøvd på, selv om Sand kommer nærmere en tilsvarende prestasjon enn mange kanskje er villig til å kreditere ham for.

Men Norge er definitivt et gråere filmland uten regissører som tør og vil i samme grad som Aune Sand og man kan lure på hva det ville kommet ut av å satse en brøkdel av norske filmsatsninger siden 1995 på tilsynelatende løse kanoner som Sand og hans likemenn, hvis de finnes. Dådyr, Aune Sands oppfølger til den 14 år gamle debuten, er i ferd med å ferdigstilles, og man kan bare oppmuntre forsøket - hva det nå vil resultere i.

6/10 (IMDb: 1,6/10 - 1616 stemmer)
.

Bilde seks, mappe seks, Mac seks

Jeg følger Isobels eksempel og kopierer et meme med følgende instruksjon:

1. Gå inn i fotomappen din på Mac-en (hvis du ikke har Mac: Skam deg, hiv Windows-maskinen ut i snøen, ring nødhjelpstelefonen 800-APPLE og bestill en ordentlig data).
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!

Jeg må tydeligvis ta flere bilder og/eller organisere dem jeg har tatt bedre, for jeg har ikke seks bildemapper. Men bilde seks i den største og mest rotete er dette:

Veggmaleri fra Billy Wilder-baren på Sony Center i Berlin, i tilknytning til et absolutt fantastisk filmmuseum. Billy Wilder var som mange vet en opprinnelig polskfødt regissør og journalist som virket i Berlin på 20- og 30-tallet før han flyktet til USA i 1933 og ble en av Hollywoods største regissører gjennom tidende. Baren hans var en stjerneregissør verdig med klassisk og stilfull innredning kombinert med avslappet stemning og billig øl servert i stettglass på Billy Wilder-ølbrikker. Absolutt verdt et besøk etter en rundtur i filmmuseet. Flere bilder fra Berlin-turen i januar i fjor her (for øvrig et av bloggens mest viste innlegg blant leserne som kommer hit via Google, mest på grunn av det nederste bildet av Berlins "Ampelmännchen" (trafikklys fra kommunisttiden i Øst-Berlin som det ble stor protest mot da de ble foreslått fjernet)).

Memet har tatt runden på mange blogger allerede, men kopier det gjerne hvis du føler for det. Ole-Christian f.eks. kunne trenge en grunn til å oppdatere, men ikke ta det som bloggepress.
.