Hear the soldier groan: "We'll go at it alone"
Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har for første gang gitt et konkret tidspunkt for exit-strategien til Norge og de andre NATO-landene med styrker i Afghanistan, basert på et anslag over hvor mye som gjenstår før Afghanistans hær kan stå på egne ben. Våre og NATOs soldater skal altså være i Afghanistan minst like lenge som de har vært der til nå, fra desember 2001 til en gang i løpet av 2015. Hvilket betyr minst to flere norske 19-åringer sendt hjem fra Afghanistan i kiste, hvis vi skal forutsi hva som vil skje like enkelt basert på fortiden som forsvarsministeren gjør når hun konkluderer med at vi er halvveis til målet i tid basert på halvveis måloppnåelse i antall soldater, og et ukjent antall tusen flere sivile drept. Og kanskje flere norske militære drap i årene som kommer enn i årene som har gått, hvis opptrapping av innsatsen med 200 nye soldater til Afghanistan i mars og Talibans økende utilregnelighet blir tatt med i beregningen. Gode tider i vente, med andre ord. En artig, fin liten krig som starter på mandag og slutter på en torsdag 14 år senere, slik at bare et drøyt tiårs helger blir ødelagt.
.
Etiketter: aktivisme, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Forsvaret, krig