Bankklagenemda har gitt klagende kunder medhold i at DnBNor ikke burde solgt dem lånefinansierte såkalt garanterte spareprodukter, som i praksis innebærer å låne penger til én rente og sette mestepartene på en høyrentekonto til en lavere rente, og på toppen betale banken en viss prosent av lånebeløpet i gebyr. Det er mao. blitt drevet rovdrift på pengene til privatkunder som har
stolt blindt på banken sin. Flere andre banker har drevet tilsvarende virksomhet. Bankklagenemda har pålagt DnBNor å dekke kundens tap, men banken føyer seg ikke. Dermed er det duket for lange kamper i rettsvesenet og grundig trenering i håp om at noen av de klagende gir opp underveis.
DnBNor er 34 prosent statseid og dessuten Norges største finanskonsern. Privatkunder som blir tilbudt sparing med garantert gevinst i landets hovedbank, bør kunne regne med at banken ikke prøver å lure dem. Folk som forstår seg på finans vet at man ikke kan få aksjemarkedets gevinster uten tilsvarende risiko, men det kan man ikke kreve at alle skal kjenne til. Særlig ikke når fagfolkene i banken forteller dem noe annet. Bankklagenemda
fastslår at banken både har ansvar for å vurdere om produktet tåler lånefinansiering og at bevisbyrden for avkastningen ligger hos dem. Altså står de ikke fritt til å tilby et dårlig produkt og fraskrive seg ansvar for kundenes tap. Likevel erkjenner ikke banken skyld.
En trygg bank som ikke driver kasinokapitalisme med kundenes penger er et sosialdemokratisk gode vi må sørge for å ta vare på i Norge. Folk må kunne stole på banken sin. Hvis en delprivatisert bank verken er villig til å ta samfunnsansvar i krisetider ved rentenedsettelse og utlån eller påta seg erstatningsansvar når de blir pålagt det, trenger vi en ordentlig statsbank.
.Etiketter: DnBNor, liberalisme, politikk