Begynner å dra på årene

For et par vintre siden skjedde følgende: Kulda satte overraskende inn i februar. Omtrent som i gamle dager. Og før jeg visste ordet av det, stod jeg ved kjøkkenbenken og skar tørt brød i terninger. Tenkte på endene oppe i råka.

Det var selvsagt alderen. Jeg hadde aldri i verden kommet til å tenke på endene dersom jeg hadde vært, la oss si, niogtjue. Eller femogtredve. På slike holdeplasser i livet var det rett i søpla med det tørre brødet, og hva som lå og baksa under brua hadde jeg ikke tid til å tenke på.

Nå var jeg tett oppunder femti. Tenke seg til. Med frakk og fornuftige sko, og med en brødpose i handa. På vei for å fôre endene i kanalen. Da er det liksom helt og holdent slutt på Tøffe-Tom og walk on the wild side.

- Ingvar Ambjørsen i Klassekampen 5. april.
.

Bokomtale: Ingvar Ambjørnsen - En lang natt på jorden

Klokken tre vendte han tilbake til hotellet, etter først å ha spist lunsj på Fisken, der det ikke hadde vært en eneste norsk journalist å se; annerledes før, nå hadde selv VG valgt å kalle hjem både journalist og fotograf etter opplagsfall og innskrenkninger, det gikk til helvete på alle fronter, skjønt til helvete hadde det visst alltid gått, han kunne ikke huske annet, ikke fra noen av de etter hvert mange bransjene han hadde vært innom på vei mot sin sekstiende fødselsdag, det hadde vært syt og sukk hele veien, og snart ville Fremskrittspartiet overta hele kaka der oppe på berget, en tanke som for tredje gang denne dagen fikk han til å gi fra seg en høy, gneldrende latter til de tilstedeværendes forbauselse.

Claus Otto Gedde er norsk stjernejournalist godt over middagshøyden, som har gått over til å skrive kokebøker og planlegger å tilbringe de siste månedene før sekstiårsdagen i isolasjon i en leilighet i Berlin. Etter mange år på livets lyse side ser han fram mot en veldig lang natt på jorden. Claus Otto Gedde er ny hovedperson i Ambjørnsens forfatterskap i en roman som er en slags tematisk oppfølger til Innocentia Park (2005).

Ingvar Ambjørnsen er med sine 51 år strengt tatt litt for ung til å være opptatt av forfall, død og fortid, men når han først tar for seg slike temaer, kler dem ham godt. Claus Otto Gedde er en usympatisk og arrogant type som ser ned på de fleste og latterliggjør alt som lukter av ungdommelig eller uerfarent overmot, men som samtidig kanskje ikke er verre enn oss andre når alle tanker og innfall gjengis uten filter. Det er gjenkjennelige og underholdende situasjoner Gedde havner i når han prøver å unngå kolleger og landsmenn uten helt å greie det, og et lettlest kommaspråk i samme gate som stilen i bøkene til Erlend Loe gir historien god fremdrift uten at de 200 sidene er spesielt handlingsmettede. Den første halvdelen er best og har du ikke fattet interesse i løpet av de første 50 sidene, kan du like gjerne gå over til noe annet. Jeg klarte knapt å legge boka fra meg.

En lang natt på jorden er en bok om døden som får deg til å se lysere på livet.

Ingen ting var vondt ment, og Claes Otto Gedde tenkte at det var jo ofte noe av det verste med å være til stede på jorden sammen med alle disse andre, dette at det til stadighet gikk galt, skar seg på et eller annet vis, selv når man ble utsatt for vennlige menneskers aller beste hensikter og gjerninger.

.