Intoxicated with the madness, I'm in love with my sadness

Nostalgishow er av og til veldig moro. Smashing Pumpkins, kanskje verdens beste band mellom 1993 og 1998, spilte i Spektrum i går og leverte en gullrekke av klassiske låter med kanskje litt for mange nyere sanger og coverlåter innimellom. Og Dagbladet har igrunn helt rett i at låtene ikke trenger å låte bra i dag, bare de minner deg om tiden da de gjorde det. Det kan vel også diskuteres om det er riktig å bruke Smashing Pumpkins-navnet og spille på store scener når Billy Corgan og Jimmy Chamberlin er eneste gjenværende originalmedlemmer og har vært "gjenforent" på plate tidligere (forskjellen ble tydelig illustrert i juni 2006 da Robert Plant fra Led Zeppelin knapt solgte ut Rockefeller under sitt eget navn, mens Axl Rose fylte Spektrum to ganger ved å kalle seg Guns 'N' Roses). Men gåsehudfaktoren blir ikke mindre når bandet henter fram gullåtene sine, og det var moro å se Billy Corgan i godt humør, selv om han og resten av bandet kanskje var mest ivrige etter å spille låtene publikum hadde minst lyst til å høre. Et nostalgishow for alle andre enn bandet selv, men et ganske uvurdelig nostalgishow for alle som har hatt et sterkt forhold til Smashing Pumpkins og ikke fått muligheten til å oppleve dem live før etter oppløsningen.

Bildet er fra en konsert i Tyskland tidligere på turneen, men kunne like gjerne vært tatt i Oslo.
.