Dyrevern-terror?

Jeg er glad for å bo i et land og en by hvor det ikke er mulig å tjene seg rik på unødvendig slakting og drap på dyr uten at noen sørger for å stikke kjepper i hjulene. Pels er et statussymbol det alltid vil finnes et marked for og som kundene ikke ser ut til å ha større skrupler med å skaffe seg enn å kjøpe kjøtt i butikkene. Pelsnæringen gjør ingen forsøk på å gå i dialog med pelsmotstandere, selv når de tyr til lovlige, fredelige markeringer for å fremme et konkret krav. Dyrevernsaktivister har ikke flere muligheter igjen enn å gi opp, eller erklære krig. Jeg har respekt for at noen våger det siste.

Jeg støtter ikke vindusknusing og malingssøl, og jeg tror ikke det hjelper dyrevernssaken. Aktivistene gjøre det lett å avfeie metodene deres som bøllestreker. Vindusshopperne i min lokale pelsbutikk som ikke har vært inne på tanken tidligere begynner ikke plutselig å ta dyrenes lidelser med i betraktning bare fordi noen har ramponert utstillingsvinduet siden sist. Men ødeleggelsene forstyrrer og blir stående som et symbol på at det ikke er fritt fram. Hvis pels fortsatt blir kjøpt og solgt, kan i hvert fall ingen si at det har foregått uimotsagt.

"Terroren", som Aftenposten noe konservativt dømmende omtaler aktivismen som (terror antyder at hovedmålet er å spre frykt, ikke oppnå et mål), mot privateiendom og familiemedlemmer er ett skritt videre. Enkelte dyreverns- organisasjoner har erklært at de vil ta i bruk alle tilgjengelige midler i en storaksjon mot norsk pelsindustri for å få pelsbutikkene stengt. Det er ekstremt. Mange vil mene at grensen går ved trusler mot pelsprofitørers familie, om ikke et godt stykke før. Samtidig kan det være det nødvendige skrittet for å få kjøpmenn til å skifte profesjon. Det er ingen menneskerett å drive med pels, og stilt opp mot hverandre vil de fleste velge familien over jobben. Det er heller ikke et rimelig krav å få operere helt fritt i en kontroversiell bransje uten at gruppene med innbitte motstandere skal få komme til orde. I Sverige har flere lagt ned bedriften og skiftet beite etter langvarig trakassering. Det går en grense for prinsipper, uansett hvor liten forståelse man har for motstanden.
.

Når det regner blod fra IOC, drypper det på sponsorene

Sommer-OL nærmer seg i Kina, og verdens oppmerksomhet vil bli rettet mot et land med systematiske brudd på menneskerettighetene, sensur av internett og null respekt for ytringsfriheten. Under tildelingen av årets olympiske leker påpekte IOC at dette ville være en god mulighet til å endre kinesiske myndigheters holdning til menneskerettigheter ved å sette et internasjonalt flomlys på det kinesiske samfunnet. Håpet lever fortsatt, men ettersom OL nærmer seg, virker det som om IOC og Gerhard Heiberg blir stadig forsiktigere i uttalelsene om IOCs bidrag til å stille Kina til ansvar: Heiberg terper på at IOC ikke er en politisk organisasjon og at IOC mener ingenting om dødsstraff, og når Norsk Journalistlag påpeker anvarsfraskrivelsen og misforholdet mellom nye og gamle uttalelser, avfeies kritikken som vrøvl og Heiberg sier at det går og har gått lenge i riktig retning i Kina. Som om de som bidrar til OL i Kina kan si seg fornøyd med en viss forbedring og så lenge henrettelsene holdes unna idrettsarenaene.

En boikott av OL vil i verste fall polarisere forholdet mellom Kina og Vesten og forverre situasjonen for ofrene for kommunistregimets overgrep. Tvert imot er OL i Kina som nevnt en god sjanse til å få fortgang i prosessen med å demokratisere Kina som uansett vil tvinge seg fram når landet opplever en økonomisk vekst som vil gjøre dem til en stormakt i verden i løpet av de kommende årene. Men hvis IOC ikke vil høre på motargumenter, må vi kanskje gå til sponsorene i stedet.

Firmaer med norske representanter som sponser IOC og sommer-OL i Beijing inkluderer bl.a. Coca-Cola, VISA og McDonald's. Hvis du vil støtte aksjonen og kreve større vilje til påvirkning fra IOC, kan du signere elektronisk på opprop.no eller kopiere inn følgende tekst i en mail og sende den til adressene under:

PROTESTBREV

Som en betydelig kommersiell aktør i Kina hviler det et stort ansvar på din bedrifts skuldre. Jo mer penger dere tjener på mennesker som er underlagt et menneskefiendtlig diktatur som Kina, jo større er det sosiale ansvaret. Jeg ber herved at dere utøver den makten som ligger i de store pengebeløpene dere har investert i Beijing-lekene, redd IOC fra seg selv, redd noen kinesere!

IOC er i ferd med å bli Årets Mest Bloddryppende Organisasjon 2008. IOC trenger hjelp til å innse dette, og jeg er fast i min overbevisning om at sponsorenes rolle i dette er betydelig. Når det regner blod fra IOC, så drypper det på sponsorene.

Unngå kommersielt harakiri, vis ansvar!

Med vennlig hilsen

Coca Cola v/ Richard Harris: * forbrukerservice@ccnordic.com *
McDonald’s v/ Margaret Brusletto: * media@no.mcd.com *
Visa Norge Bankgruppe v/ Torstein Lind-Isaksen : * torstein.lind-isaksen@visa.no *

Aksjonen ledes av HvaHunSa, som også har laget fotomontasjen over.
.

10 000 underskrifter mot datalagringsdirektivet

Det er godt å se folk engasjere seg, selv om den offentlige debatten uteblir. I løpet av året må Norge ta stilling til om vi skal innføre EUs såkalte datalagringsdirektiv, som åpner for overvåkning og lagring av vanlige folks trafikkdata (som SMS, mobilsamtaler eller søkehistorikken vår på internett), behandler hele befolkningen i Norge som potensielle kriminelle og truer artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen om rett til respekt for privat- og familieliv. Nesten på dagen tre måneder etter at et opprop mot tjenestedirektivet ble laget, ble den første milepælen nådd i helgen med 10 000 underskrifter. Og det uten at saken har blitt ordentlig debattert i media, selv om trusler mot menneskerettighetene ikke akkurat er daglig kost i Norge. Det er kun bloggerier og internetts jungeltelegraf som har mobilisert et såpass stort antall mennesker til å gi sin elektroniske signatur, og det er jo ikke så rent lite imponerende.

Kampen er imidlertid ikke over. Skriv under du også hvis du ikke har allerede har gjort det.

.

Kvinnedagen

Hver 8. mars er det alltid et tilbakevendende dilemma om det er riktig å gratulere med dagen eller å beklage at det fortsatt er behov for den. I fjor på denne tiden kjørte Amnesty en underskriftskampanje på kvinnedagen for å få likestillingsminister Karita Bekkemellem til å kartlegge antall årlige voldtekter i Norge. Ett år senere har ingenting skjedd. En av de groveste og mest nedverdigende forbrytelsene mot et menneske kjenner vi fortsatt ikke omfanget av, og vi vet ikke når overgrepene skjer, hvor de skjer eller hvem overgriper og offer er. Og da kan man jo spørre seg hvor god hjelp støtteapparatet er i stand til å gi overfor voldtektsofrene. Den eneste forskjellen på fjorårets og årets 8. mars-aksjon hos Amnesty er at den i år er rettet mot justisminister Knut Storberget i håp om større handlekraft. Voldtekt er altså ikke et viktig nok tema for en likestillingsminister.

Men handlekraft og mangel på sådann får våre folkevalgte stå for. Det du og jeg kan gjøre er å sende APPELL [navn] til 1960 for å kreve midler til kartlegging av voldtekt på statsbudsjettet for 2009.
.

Hear the soldier groan: "We'll go at it alone"

Gladnyhet på første dag av manges vinterferie: Bare (i beste fall) syv år igjen av Norges militære innsats i Afghanistan.

Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har for første gang gitt et konkret tidspunkt for exit-strategien til Norge og de andre NATO-landene med styrker i Afghanistan, basert på et anslag over hvor mye som gjenstår før Afghanistans hær kan stå på egne ben. Våre og NATOs soldater skal altså være i Afghanistan minst like lenge som de har vært der til nå, fra desember 2001 til en gang i løpet av 2015. Hvilket betyr minst to flere norske 19-åringer sendt hjem fra Afghanistan i kiste, hvis vi skal forutsi hva som vil skje like enkelt basert på fortiden som forsvarsministeren gjør når hun konkluderer med at vi er halvveis til målet i tid basert på halvveis måloppnåelse i antall soldater, og et ukjent antall tusen flere sivile drept. Og kanskje flere norske militære drap i årene som kommer enn i årene som har gått, hvis opptrapping av innsatsen med 200 nye soldater til Afghanistan i mars og Talibans økende utilregnelighet blir tatt med i beregningen. Gode tider i vente, med andre ord. En artig, fin liten krig som starter på mandag og slutter på en torsdag 14 år senere, slik at bare et drøyt tiårs helger blir ødelagt.
.

Rally 'round the demonstrants, pocket full of shells

Slottsparken i Oslo i ettermiddag: Oslo-politet bruker mageleiet som drepte Eugene Obiora og som politiskolen gikk bort ifra å lære bort som anholdelsesmetode etter at den ble klassifisert som potensielt livsfarlig, mot Blitz-demonstranter etter antikrigs-markering utenfor USAs ambassade.

Dessuten er det i praksis demonstrasjonsforbud i Norge, så folk som vil protestere mot krig, manglende klimatiltak eller veiutbygging, må finne seg i å bli anholdt, sjekket og lagt inn i politiets registre:

- Vi valgte å anholde gruppen i Slottsparken og kontrollere identiteten på de involverte. Vi ønsket å finne ut hvem som sto bak, og da var det den eneste muligheten. De personene vi fikk identifisert på stedet er nå dimmitert, i tillegg er noen kjørt til politistasjonen fordi de ikke hadde ID på seg. Når det er på plass blir de også dimittert, sier Almås.

Eneste logiske utvei er apati og ignoranse. Idealisme straffer seg.
.

Scientology R fail

I går var det internasjonal protestdag mot scientologi-bevgelsen, og geeks verden over samlet seg rundt lokale scientologi-kirker for å bedrive seriøs nerdedemonstrering. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Og ... jaja. De er jo litt sjarmerende. How do you, ideologically speaking, defeat a crowd that is enthusiastically urging you to "DO A BARREL ROLL! DO A BARREL ROLL!!" ?

.

Bare bryster?

Jeg har sympati med feminister og tar som regel jentenes parti i likestillingsspørsmål, men denne gangen tror jeg de kjemper en uoppnåelig kamp for noe som kanskje heller ikke er ønskelig. En ny kvinnesaksbevegelse er i ferd med å bre seg til et internasjonalt fenomen, og dukket nylig opp i Sverige (noe som trolig betyr at vi vil få en lignende gruppering i Norge allerede i 2015, oppdaterte som vi er på hva nabolandene våre holder på med).

Bara Bröst kjemper for at kvinner skal kunne være toppløse i offentligheten hvis de har lyst i situasjoner hvor menn kan det. Gruppen mener kvinnekroppen seksualiseres ved å kreve tildekking av pupper, som de mener er en like liten del av kvinnekjønnet som brystkassa hører til underlivet hos menn. Offentlig toppløshet er ikke forbudt, samtidig som det ikke er sosialt akseptert. Kvinner som velger å droppe BH-en ute kan oppleve tilsnakk fra politiet eller å bli kastet ut fra svømmehaller eller strender, selv om de altså i prinsippet ikke har gjort noe galt. I Sverige ble problematikken kjent da fire toppløse kvinner fra Bara Bröst-gruppen ble bedt om å forlate et badeanlegg i Stockholm.

Å ty til nakenhet eller toppløshet i aksjoner har lenge vært dyrevernernes og fredsforkjempernes virkemiddel, og bør kanskje fortsette å være det. Man kan argumentere for at kvinnebrystene er nærere knyttet opp mot seksualitet enn overkroppen hos menn, og enten man velger å tro at det er naturlig eller menneskeskapt, er det litt naivt å tro at noen toppløs-stunt skal kunne endre en dypt sementert holdning til naken hud (særlig i USA, hvor det for noen år siden ble oppstyr da Janet Jackson viste en pupp med tildekket brystvorte under Super Bowl). Kanskje vi kommer nærmere likestilling hvis menn beholder skjorta på, enn hvis jenter tar bikinitoppene av.
.

Street fighting man

Dagens helt er Rolling Stones-gitarist Keith Richards. Rockestjerne og sykehusaktivist. Med hodeskalledekorert protestskjerf.

St. Richards-sykehuset i Chichester i England står i fare for å miste flere avdelinger når deler av driften skal flyttes til et sentralsykehus i Portsmouth, en 40 minutter lang kjøretur unna lokalområdet. Keith Richards var en av 15 000 aktivister i en protestmarsj gjennom Chichesters gater.

- I've used St. Richards a couple of times and it has saved a couple of lives on my behalf. Why are we talking about downgrading St. Richard’s? We should be talking about upgrading it, sa gitaristen i en appell til de frammøtte.

- There's a big building over there called the cathedral that will look after you in the hereafter. St Richard’s will take care of you in the here and now.

.

G8-sikkerhet til en halv milliard

I ettermiddag startet årets G8-toppmøte i Heiligendamm i Nord-Tyskland, og toppmøtet følges av et sikkerhetsopplegg vi må mange tiår tilbake i Tysklands historie for å finne maken til. Det er bemerkelsesverdig at statsledere for de åtte mektigste nasjonene i Vesten føler det nødvendig å bruke et lite statsbudsjett på å holde avstand til eventuelle protestanter, og når man hører summene som er brukt, er det vanskelig å ikke tenke på hvor mye annet pengene kunne vært brukt på, som hadde vært nyttigere enn å beskytte «frimurerlosje-møtet» til statslederne. Norske aviser er tydeligvis ikke enig, og har ikke funnet det verdt å bruke spalteplass på å forklare sikkerhetsopplegget rundt G8-møtet (ingen av de jeg har lest, i hvert fall). Informasjonen under måtte jeg til danske, engelske og til og med tyske nettaviser for å finne.

G8-beskyttelsen koster over en halv milliard kroner, nærmere bestemt 670 millioner, og 13 millioner euro av disse pengene har gått til å bygge opp et gjerde av stål og betong på 12 kilometer, 2,5 meter i høyde og for sikkerhets skyld også 50 cm dypt under bakken, i tilfelle noen skulle få en lys idé om å grave seg under. 500 tonn stål har blitt brukt til å bygge gjerdet, som har piggtråd på toppen, og er utstyrt med videokameraer og bevegelsessensorer. Og vil bli revet når det tre dager lange toppmøtet er over.

Utenfor gjerdet er det lagt ned «demonstrasjonsforbud» (hva nå det er for noe - fredelige demonstrasjoner er ikke forbudt) i et område på 200 meter ut ifra gjerdet, i tillegg til at det er utvidede grensekontroller og generelt oppholdsforbud i hele Heiligendamm-området. I tillegg er det opprettet en blindsone på 32 kilometer fra kysten av Østersjøen, som patruljeres av politibåter og i tillegg har et sperrenett i sjøen for å hindre båter og svømmende demonstranter. For anarkister eller fredsforkjempere med egne småfly eller helikopter (slikt er jo svært utbredt i sånne kretser, vet vi) beskyttes luftrommet over Heiliendamm og hotellet G8-lederne har tatt inn på av helikoptre og militærfly. Sikkerhetsopplegget er Tysklands største i historien på denne siden av 2. verdenskrig.

Kort sagt: De kunne like gjerne bygd en ugjennomtrengelig glasskule - bombe-, brann- og i alle tilfellers skyld kanskje også atomsikker - rundt hele Heiligendamm-området, så kunne 16 000 innleide politifolk brukt arbeidstiden sin på noe mer fornuftig enn å beskytte helgeseminaret til verdens mektigste rikmannsklubb.

.

Onkel Blå vet best

Mens de fleste av oss er opptatt med vårt, prøver noen, bl.a. norske medlemmer av Blitz, Attac, Greenpeace m.fl., å gjøre en forskjell i Rostock i Tyskland ved å demonstrere mot G8-toppmøtet til uka, - og som vanlig er det ikke mye støtte å få fra media. Det burde ikke komme som en overraskelse på noen at det alltid vil være ekstremister og bråkmakere med når idealister samles til demonstrasjoner, men de er alltid i mindretall. Likevel er det de som får oppmerksomheten, på bekostning av det store flertallet fredsvenner (tallene oppgitt i diverse aviser denne gang er rundt 2 000 voldelige og 30 - 80 000 fredelige demonstranter), og de får alltid skylden for at det kommer til konfrontasjoner, uavhengig av politiets bidrag til å fremprovosere vold. Det skal to parter til for å få et sammenstøt, og politiet burde med sin organisering og overmakt klare å anholde de som begår lovbrudd og ellers opprettholde ro og orden, uten at noen kommer til skade. Når demonstrasjoner gang på gang likevel utvikler seg til gateslag, har politiet i utgangspunktet like stor skyld i det som demonstantene. Under har jeg valgt ut noen bilder hentet fra diverse nettaviser som viser politiets bidrag til konflikten.

Våre brødre i blått, for anledningen grønnkledde,
kommer til unnsetning.


Vi har noe dere ikke har; væske som svir og brenner!


Nå har vi deg snart ...


Politiet vinner til slutt.

Uttrykket «best for alle» minner meg om nesten alle de politiavhør jeg har vært utsatt for de siste 35 år: Det er «best for alle» at man tilstår med én gang. Dvs. at det er best for politiet at man øyeblikkelig tilstår alt man har gjort eller ikke gjort. Det er i det hele tatt best at man bøyer seg for overmakten så hurtig som mulig, ellers vil overmakten bli tvunget til å bruke sin overmakt, - vi tvinger dem til å bruke tvang, hvis vi ikke lystrer på momangen.
(- Jens Bjørneboe, 1970)

(Bilder: BBC.co.uk og Politiken.dk)

Hvis å være mot krig er forbudt, er jeg en forbryter

Her endte min torsdagskveld: bakbundet med strips og plassert på gata etter å ha demonstrert mot NATO-toppmøtet i Oslo med først en fredelig markering og etterpå en Blitz-demonstrasjon som kanskje ikke var like pen og pyntelig. Men det gjaldt en viktig sak, og da er det viktigere å gjøre noe enn å nødvendigvis gjøre det helt etter reglene. Hvis den største forbrytelsen var å tråkke over den minste av to politisperringer, har jeg ikke spesielt dårlig samvittighet for at jeg ikke stod pent og passet plassen min akkurat denne dagen.

.

8. mars

Jenter og damer: Gratulerer med kvinnedagen!

Gutter og menn: Gjør en liten innsats for damene på den internasjonale kvinnedagen. Bli med på Amnestys 8. mars-aksjon og skriv under på en appell for å få likestillingsminister Karita Bekkemellem til å gjennomføre en kartlegging av antall voldtekter i Norge per år. Du kan signere på Amnestys nettsider ved å oppgi navn og e-post, eller du kan sende en SMS med kodeord APPELL og navnet ditt til 1960.