Smil, du blir fotografert

På lørdag blir bomringen rundt Oslo automatisert. Myntinnkastet forsvinner, den manuelle luka forsvinner slik at det ikke lenger vil være noen å spørre, og det tidligere AutoPass-feltet blir eneste alternativ, enten man har en passeringsbrikke eller ikke. Alle bilister som passerer bomringen blir fotografert.

I stedet for å kunne slenge en 20-kroning i et myntinnkast og være ferdig med saken i samme øyeblikk som man får grønt lys, anonymt og uten krøll, fremstår de nye alternativene som omtrent like dårlige:

• Passeringen kan betales på SMS ved å sende inn bilnummer og dato, eller
• Passeringen kan betales kontant på utvalgte bensinstasjoner, eller
• Passeringen kan betales via giro man får ettersendt. (AutoPass-kunder fortsetter som før.)

Fotografert blir man uansett, og bilnummeret lagres i bompengeselskapets datasystem. Forhåpentligvis har de god datasikkerhet og tiltak å sette inn hvis f.eks. hackere eller utro tjenere skulle finne på å hente informasjon og selge den til noen  (Se og Hør erfarer: Mette-Marit gjenopptar kontakten med farens familie. Passerte bomstasjon i Kristiansand i forrige uke). Riktignok kan man be om (selv om det burde være en selvfølge) at sporene slettes når passeringen er betalt. Men innen det skjer har man jo allerede lagt igjen minst like mange spor andre steder: I nettbanken ved betaling over giro eller hos mobilselskapet etter å ha sendt SMS. De som velger den "anonyme" måten og betaler kontant på nærmeste Esso (så mye for å slippe å stoppe for å passere en bomring, altså), blir sett tre ganger før de kan levere mynten og være ferdig med saken: Bilnummeret registreres ved passeringen, bilen filmes ved parkering utenfor bensinstasjonen, og inne fanges ansiktet opp av kameraer ved disken. Registrering er den nye anonymiteten.

I tillegg til prinsippet om rett til å verne om privatlivet sitt, gjøres hverdagen stadig vanskeligere for eldre og ressurssvake som har problemer med å sette seg inn i nye rutiner og ikke er vant til automatisering av samfunnet. Bestemor må lære å betale via SMS. Enn så lenge bare i Oslo, andre steder i Norge er det andre løsninger. Bomstasjonene er organisert i hver sine selskaper, og forskjellene mellom dem blir større enn at avgiften man betaler varierer. Og det blir stadig færre mennesker å kontakte hvis man er usikker.

Heldigvis finnes det alternativer til å kjøre bil, og jo mer kronglete f.eks. bomringpassering blir, jo mer fristende blir det å la bilen stå. Togbilletter kan fortsatt kjøpes kontant, og man blir ikke filmet når man går på.

.

Rutetid

Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) slår seg sammen til et felles kollektiv- selskap for Oslo og Akershus. Det nye selskapet får navnet Ruter. Navnet skal gi assosiasjoner til et felles rutenett for Oslo og Akershus og signalisere at bussene og trikkene skal være i rute. Foreløpig er lite konkret blitt bestemt bortsett fra at navneendringen er vedtatt og trår i kraft fra 1. januar, og at bussene, trikkene og vognene på t-banen trolig vil få nytt design som passer til det nye selskapet og nye navnet. Nils Åge Jegstad, fylkesordfører i Akershus, er likevel sikker på suksess.

- Det blir opplagt bedre når vi får på plass alle de andre elementene, blant annet overgang mellom transportmidlene i og utenfor Oslo. Da blir det mye enklere å være passasjer i Akershus, sier Jegstad.

Det er kanskje ikke opplagt at forandringen blir til det bedre, det kommer jo helt an på hvordan det gjennomføres og hva som blir prioritert i det nye selskapet, men å samle to kommunale selskaper som likevel delvis overlapper hverandre burde kunne tilsi mindre administrasjon, bedre kommunikasjon til kundene, færre forsinkelser og lavere pris på månedskort og billetter.

Navneendring på et selskap betyr imidlertid alltid store utgifter til å bytte logoer på skilter, uniformer og brevpapir. I tillegg å gi røde og grønne busser ny farge for å signalisere at de tilhører samme selskap høres ut som en unødvendig ekstrakostnad, som det nye selskapet kanskje heller burde bruke noen millioner av til å innføre det nye billettsystemet, som allerede har vært utsatt i flere år. Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus baserer seg fortsatt på papirbilletter og mangler fysiske stengsler på de største stasjonene man trenger gyldig billett for å passere, som store byer ellers i Europa allerede har hatt i flere tiår. Papirbilletter er gammeldags, gjør billettkontrollen vanskeligere og gir kollektivselskapet større problemer med sniking enn det burde hatt, som fører til at passasjerer som betaler for seg må betale mer per billett. Det er på høy tid å bytte ut det gamle billettsystemet med et nytt og papirløst, og når kollektiv- trafikken i Oslo og Akershus nå samordnes, er det kanskje lov å håpe at det vil skje noe i løpet av neste år.

.