Tro ikke frosten

Et av mine favorittdikt av André Bjerke i anledning 91-års dagen hans (30. januar 1918 - 10. januar 1985):

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
......av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
......tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
......i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
......soloppgang.
.

Et menneske døde

I dag ville lyrikeren, gjendikteren, sjakkspilleren, forfatteren og riksmålsmannen André Bjerke fylt 90 år, hvis han ikke hadde dødd 66 år gammel på min 2-års dag 10. januar 1985. Etter 40 produktive år som forfatter og dikter fikk Bjerke slag i 1981 og havnet i rullestol, og døde fire år senere av et epileptisk anfall i barndomshjemmet sitt i Schønnings gate i Oslo. Et dikt å huske André Bjerke for:

Et menneske døde

Det kimer en klokke i natten et sted:
Et menneske døde i natt.
Det kimer en klokke, - en tone av fred.
Hva var det han elsket? Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var
en venn som du skulle ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar,
og du kunne lettet den byrde han bar.
Men nu er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port,
du hørte hans famlende ord -,
En stemme i mørket. Hva skulle du gjort?
Du kjente ham ikke. Du jaget ham bort.
Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav,
- hans fot og hans hjerte gikk trett.
Det synker en kiste i nattens grav;
en seiler glir ut på det ukjente hav
mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann
strør sand over kistens lokk
Flyktig var leken på livets strand,
og selv er du flyktig som rinnende sand
og sommerens flyvende fnokk.

Men dypt gjennom rosenes røde kapell
der går et forunderlig sus,
en tone av jorden, en tone av fjell;
det er som en salme av livet selv
går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk
før natten ble evig og sort?
Hva gav du av sol før din sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske. Senk dine bukk.
Din bror, din bror er gått bort ...

André Bjerke (30. januar 1918 - 10. januar 1985)
.

Det er de beste som dør

Et Nordahl Grieg-dikt i anledning 105-års dagen hans. En av Norges beste og mest leste diktere, forfattere og dramatikere, som etter 21 produktive år ble skutt ned over Berlin i et alliert bombeangrep desember 1943, bare 41 år gammel. Han etterlot seg bl.a. Norgeshistoriens mestselgende diktsamling, Friheten, og han tilskrives æren for å ha startet fenomenet "påskekrim" med debutromanen Bergenstoget plyndret i natt. Hva litteraturen i Norge har gått glipp av som følge av at Nordahl Grieg ikke rakk å bli gammel, kan man bare spekulere i.

Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før,
hvert liv i dens hvite smerte; det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet, som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke, livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem, mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner, og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen.

- Nordahl Grieg, De beste.
.