Når merkevareverdien er viktigst

DVD-distributøren SF Norge kasserer 650 000 titler fra 2008 og 2009 som ikke lenger er blant de ferskeste og som distributøren heller vil kvitte seg med enn å selge med rabatt til butikkene.

- Å dytte ut katalogfilmer for ti-femten kroner til butikk mener jeg er svært uheldig for markedet. Og vi tar konsekvensen av det, ved å skrote dette kvantaet. Vi kunne fått noen millioner for dette, men det ville stått og tatt plass i forretningene som gjør at vi ikke kan selge gode titler, sier avdelingsleder Svein Risberg i SF Norge.

- Vi jobber med gode merkevarer, som har en pris. Kan vi ikke få den prisen, så skroter vi produktene. Det tror jeg alle parter er tjent med.

– Å brenne opp videogrammene er da mer lønnsomt enn å faktisk selge til en lav pris fordi man kan holde prisene i markedet oppe?

– Ja, åpenbart, om man tenker langsiktig og på merkevareverdien.

Praksisen er den samme hos andre distributører. Av fem store DVD-selskaper som bransjebladet Release har spurt, svarer samtlige at de har kassert DVD-er for å holde prisen oppe på de nyeste titlene. Begrunnelsen er den samme: Tape penger på noen titler framfor å skjemme bort kundene med lavere prisere enn DVD-markedet allerede preges av.

DVD-distributører lever av å kopiere åndsverk til plast og sende dem med lastebiler landet rundt til norske filmbutikker. Å kreve at SF Norge og de andre skal ta miljøansvar ved å ikke sende produkter med svært olje- og CO2-krevende produksjon rett på dynga, er i overkant naivt. Et annet spørsmål er om DVD-bransjen tar hensyn til kundene sine. Når SF Norge destruerer 650 000 kopier med potensiell dumpepris på 10-15 kroner stykket, brenne de opp drøyt 9 millioner kroner av kundenes penger. Da spørs det om de fortjener fullpris for de hotte titlene. Og hva med respekten for filmmediet? Hvis film på DVD er ferskvare med noen få ukers holdbarhet og de store DVD-selskapene helst bare vil selge topplistefilmer og nyheter, spørs det om det er den langsiktige tankegangen som dominerer.

Uansett er dette en påminnelse om behovet for digital filmdistribusjon. Gi oss et Spotify for film eller film i norsk iTunes Music Store. Film på plastskiver er på vei ut og DVD-distribøterer et fordyrende mellomledd det trolig ikke vil være plass til i framtiden. La dem ha merkevareverdien for seg selv så lenge det varer.

.

Nok en fin dag å la bilen stå

Snøkaoset fortsetter på Østlandet, med 20-25 cm nysnø det siste døgnet og 2-3 minusgrader som gjør underlaget på veiene uforutsigbart og skummelt. Hele 760 trafikkuhell har blitt rapportert inn til redninsselsapet Falck i løpet av lørdag (fram til 16.30), og ventetiden på hjelp når uhellet er ute er kommet opp i 2 timer. Likevel, og derfor, er det omtrent like mange biler å se på veiene og den samme kødannelsen rundt i Oslo som på vanlige dager, selv om ingen har full kontroll over bilene sine og kan få en skrens på bilen eller problemer med å stoppe i tide når som helst så lenge de oppholder seg i trafikken. Er det en meneskerett å kjøre bil selv på korte avstander når føret i overkant utfordrende til at uerfarne østlendinger takler det, og overlater vi bekymringsløst opprydningsarbeidet til redningsselskap og forsikringsbyråer når lørdagsturen vi ikke burde tatt ender i veikanten eller i støtfangeren på bilen foran? Er det meg og min bil alltid og uansett?

Selv er jeg fotgjenger og kollektivtrafikant og kan nyte synet og følelsen av ordentlig, gammeldags norsk vinter uten bekymringer for å bli sittende fast i snøen eller påkjørt.

.

For en fin dag å la bilen stå

.

Miljø schmiljø

Dagbladet.no har en egen underavdeling for klimarelaterte saker på sine nyhetssider. Noen eksempler på overskrfiter fra den siste uka:

• Kommer i privatfly, helikoptre og SUV'er - Verdenstoppene i Davos diskuterer klimaendringer

• Hva gjør du med oljefyren din nå, Jens? - Statsministeren vil ikke bytte ut oljefyren hjemme. Men han vil forby dem fra 1. januar 2009

• Kan politikerne stoppe klimaproblemet? - Naturvernforbundet svarer deg om klimaforliket

Blabladet for øvrig formidler visse andre verdier, kan man si. Fra forsiden på henholdsvis nett- og papirutgaven i dag:

Les om saken på side 26-29 og 8-12, midten, baksiden, leder, gårsdagens utgave og trolig to-tre utgaver i neste uke.

Drit og dra. En gang en kulturradikal avis som stod for noe, nå en ryggradsløs kommersblekke som bare påberoper seg :sterke meninger når det passer seg og ellers serverer høflig sludder som ikke skremmer bort annonsørene fra billeverandører og flyselskap. Å late som man har et miljøstandpunkt og samtidig bidra til miljøproblemer er nesten verre enn å fraskrive seg ansvaret for problematikken (som man vel ikke kan regne med at løssalgsaviser vil ta en nevneverdig del av uansett). Det er i det minste uredelig og hyklersk.

.

Smil, du blir fotografert

På lørdag blir bomringen rundt Oslo automatisert. Myntinnkastet forsvinner, den manuelle luka forsvinner slik at det ikke lenger vil være noen å spørre, og det tidligere AutoPass-feltet blir eneste alternativ, enten man har en passeringsbrikke eller ikke. Alle bilister som passerer bomringen blir fotografert.

I stedet for å kunne slenge en 20-kroning i et myntinnkast og være ferdig med saken i samme øyeblikk som man får grønt lys, anonymt og uten krøll, fremstår de nye alternativene som omtrent like dårlige:

• Passeringen kan betales på SMS ved å sende inn bilnummer og dato, eller
• Passeringen kan betales kontant på utvalgte bensinstasjoner, eller
• Passeringen kan betales via giro man får ettersendt. (AutoPass-kunder fortsetter som før.)

Fotografert blir man uansett, og bilnummeret lagres i bompengeselskapets datasystem. Forhåpentligvis har de god datasikkerhet og tiltak å sette inn hvis f.eks. hackere eller utro tjenere skulle finne på å hente informasjon og selge den til noen  (Se og Hør erfarer: Mette-Marit gjenopptar kontakten med farens familie. Passerte bomstasjon i Kristiansand i forrige uke). Riktignok kan man be om (selv om det burde være en selvfølge) at sporene slettes når passeringen er betalt. Men innen det skjer har man jo allerede lagt igjen minst like mange spor andre steder: I nettbanken ved betaling over giro eller hos mobilselskapet etter å ha sendt SMS. De som velger den "anonyme" måten og betaler kontant på nærmeste Esso (så mye for å slippe å stoppe for å passere en bomring, altså), blir sett tre ganger før de kan levere mynten og være ferdig med saken: Bilnummeret registreres ved passeringen, bilen filmes ved parkering utenfor bensinstasjonen, og inne fanges ansiktet opp av kameraer ved disken. Registrering er den nye anonymiteten.

I tillegg til prinsippet om rett til å verne om privatlivet sitt, gjøres hverdagen stadig vanskeligere for eldre og ressurssvake som har problemer med å sette seg inn i nye rutiner og ikke er vant til automatisering av samfunnet. Bestemor må lære å betale via SMS. Enn så lenge bare i Oslo, andre steder i Norge er det andre løsninger. Bomstasjonene er organisert i hver sine selskaper, og forskjellene mellom dem blir større enn at avgiften man betaler varierer. Og det blir stadig færre mennesker å kontakte hvis man er usikker.

Heldigvis finnes det alternativer til å kjøre bil, og jo mer kronglete f.eks. bomringpassering blir, jo mer fristende blir det å la bilen stå. Togbilletter kan fortsatt kjøpes kontant, og man blir ikke filmet når man går på.

.

Forklaringen på miljøproblemene

Flere striper hos WulffMorgenthaler, en av grunnene til å lese Politiken.
.

Rutetid

Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) slår seg sammen til et felles kollektiv- selskap for Oslo og Akershus. Det nye selskapet får navnet Ruter. Navnet skal gi assosiasjoner til et felles rutenett for Oslo og Akershus og signalisere at bussene og trikkene skal være i rute. Foreløpig er lite konkret blitt bestemt bortsett fra at navneendringen er vedtatt og trår i kraft fra 1. januar, og at bussene, trikkene og vognene på t-banen trolig vil få nytt design som passer til det nye selskapet og nye navnet. Nils Åge Jegstad, fylkesordfører i Akershus, er likevel sikker på suksess.

- Det blir opplagt bedre når vi får på plass alle de andre elementene, blant annet overgang mellom transportmidlene i og utenfor Oslo. Da blir det mye enklere å være passasjer i Akershus, sier Jegstad.

Det er kanskje ikke opplagt at forandringen blir til det bedre, det kommer jo helt an på hvordan det gjennomføres og hva som blir prioritert i det nye selskapet, men å samle to kommunale selskaper som likevel delvis overlapper hverandre burde kunne tilsi mindre administrasjon, bedre kommunikasjon til kundene, færre forsinkelser og lavere pris på månedskort og billetter.

Navneendring på et selskap betyr imidlertid alltid store utgifter til å bytte logoer på skilter, uniformer og brevpapir. I tillegg å gi røde og grønne busser ny farge for å signalisere at de tilhører samme selskap høres ut som en unødvendig ekstrakostnad, som det nye selskapet kanskje heller burde bruke noen millioner av til å innføre det nye billettsystemet, som allerede har vært utsatt i flere år. Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus baserer seg fortsatt på papirbilletter og mangler fysiske stengsler på de største stasjonene man trenger gyldig billett for å passere, som store byer ellers i Europa allerede har hatt i flere tiår. Papirbilletter er gammeldags, gjør billettkontrollen vanskeligere og gir kollektivselskapet større problemer med sniking enn det burde hatt, som fører til at passasjerer som betaler for seg må betale mer per billett. Det er på høy tid å bytte ut det gamle billettsystemet med et nytt og papirløst, og når kollektiv- trafikken i Oslo og Akershus nå samordnes, er det kanskje lov å håpe at det vil skje noe i løpet av neste år.

.

Bakterier på flaske

I går: Sunt og friskt vann med en utelukkende positive egenskaper. I dag: En potensiell bakteriebombe.

En flaske med vann på arbeidspulten eller i veska har blitt et symbol på en sunn og moderne livsstil. Miljømessig er det også helt riktig å fylle flaskene med vann fra springen. Men kanskje ikke hygienisk. En dansk undersøkelse utført på flere hundre skoler og gymnasier i Danmark, har vist at 79 prosent av flaskene hadde vann med høyt bakterieinnhold. Innholdet av basilusker var opptil 14 ganger så høyt som i springvann, og det er jo en viss forskjell, kan man si. Det viser seg at bakterier fra munnen når vi drikker av flasken setter seg i tuten og under korken, og får gode vekstvilkår når de ikke blir vasket bort mellom hver påfylling. Flaskene som selges i butikken er ment for engangsbruk før de pantes og desinfiseres igjen, og bakteriegarantien oppfører når vi skrur av korken for første gang. Forbrukerrådet i Danmark oppfordrer til samme vaskerutiner vi har med bestikk og glass, og ser helst at vi koker flaskene før gjenbruk.

Koking av flasker er kanskje å overdrive, men det skader jo ikke å skylle flaskene med varmt vann en gang i mellom. Studien sier ikke noe om bakteriene er farlige for oss eller ikke, bare at det var veldig mange av dem. Og det er jo ikke en behagelig tanke. Men immunforsvaret vårt har nok vært ute i hardere vær før, og for oss som ikke har opplevd å få vondt i magen av å drikke flaskevann før, har jo ikke trusselen blitt større sånn over natten, selv om den nå er kjent. Det viktigste er imidlertid at ikke dette brukes som et argument for mindre gjenbruk. Vi får bare håpe Ringnes ikke leser forskningsnytt og bestemmer seg for å dundre igang en voldsom holdningskampanje, nå som endelig mange av oss endelig har lært å fylle på i springen. Flaskevannet vi kjøper i butikken er dessuten ikke garantert renere, i følge samme studie, heller tvert imot. Det friskeste og reneste vannet finnes i springen, og burde ikke være nødvendig å kjøpe til 30-40 kroner literen.
.

Seks strakstiltak for et bedre miljø

Blog Action Day var egentlig i går, men jeg vil også gjerne være med når temaet er miljø. Siden jeg ikke kom på det før nå, tillater jeg meg å ta en liten snarvei og "låne" en idé av Mihoe, og skrive om seks strakstiltak som kan gjøres fra myndighetshold for å få et bedre miljø. Kommunevalget i år var et såkalt "miljøvalg", uten at miljøsaker fikk den plassen den trengte. Det var mange symbolforslag (som å ha kommunale biler med miljødiesel) og i Oslo endte det opp med Norges to minst miljøvennlige partier, Høyre og FrP i byråd likevel. Det kan tyde på at folk flest ikke er så opptatt av miljø når det kommer til et stykke, og at de i hvert fall ikke vil ofre for mye for det. Derfor trenger vi tiltak som er relativt enkle og billige å gjennomføre, og som likevel svir ordentlig på pungen for de det gjelder. Smertefrie tiltak redder ikke jorda vår, dessverre. Seks forslag:

1) Avskaff reisefradrag-ordningen. I Norge belønnes stor avstand mellom bosted og arbeidsplass ved at utgifter til å reise hjem til f.eks. Tromsø fra Oslo kan trekkes fra på skatten. Miljømessig derimot bør folk bo så nærme arbeidsplassen eller skolen som mulig, gjerne i gå- eller sykleavstand. Hvis man avskaffer reisefradragene, eller eventuelt får dem til å bare gjelde togreiser, vil kanskje flere vurdere å flytte på seg når de skifter jobb, i stedet for å belaste miljøet med lange bil- eller flyreiser.

2) Kutt momsen på togreiser. Tog er den mest miljøvennlige transportformen vi har, og er likevel momsbelagt med 8 prosent. Ikke mye for hver billett, men det kan komme opp i en hundrelapp eller to ekstra i måneden for de som har månedskort. Det skal lønne seg å ta toget framfor bussen eller flyet, ikke "straffes" med en momsavgift. Hvis momsinntektene fra togreiser utgjør for stor del av statsinntektene til at det kan kuttes ut sånn uten videre, kan man legge på 8 prosent i moms for forurensende reisemåter.

3) Null moms på frukt og grønt. Alle matvarer i matvarebutikkene er momsbelagt med 14 prosent, enten det er ressurskrevende biff eller sunn og naturlig blomkål. Frukt og grønt bør være momsfritt for å oppfordre befolkningen til å spise mer av det, så kan heller momsen settes opp på brus og potetgull, eller noe av det mest idiotiske og samtidig stadig mer populære; flaskevann (springvannet i Norge er blant verdens reneste og beste). Trolig vil samfunnet spare inn det de taper på inntekter fra fruktsalg på mindre utgifter til behandling og sykelønnsordninger, siden frukt og grønt er effektiv medisin mot bl.a. overvekt og utvikling av diabetes.

4) Dyrere bussbilletter og billigere trikk- og t-bane-billetter i Oslo. I Oslo koster en enkeltbillett 20 kroner, som kan brukes ubegrenset på både trikk, t-bane og buss innen en time. Det sistnevnte transportmiddelet er imidlertid en mye større miljøbelastning enn de to førstnevnte, og burde ikke vært sidestilt med miljøvennlige alternativer (selv om buss uansett naturligvis er bedre enn å kjøre bil). 30 kroner for en bussbillett og 10 på trikk eller t-bane ville fått ned busstrafikken betydelig. Problemet er selvsagt at det ikke går trikk eller t-bane overalt.

5) Bruke inntekter fra veiskatt og flyavgifter til å bygge ut tognettet. Hvis veinettet bygges ut og vi får flere firefelts motorveier, vil det friste flere til å velge bil. De samme pengene burde i stedet brukes til å gjøre togtilbudet billigere og bedre. Ett tiltak kan være å gjøre bomstasjonene ubetjente og ha automater man kan betale med kort, mynter eller trykke på en knapp for å få tilsendt giro på (eller aller helst legge ned bomstasjonene og heller kreve inn mer over bensinprisen, men det er et større prosjekt). Over halvparten av 20-kroningen man betaler i bompenger går med til drift av bomstasjonene, og det burde ikke være nødvendig å ha en mann sittende i luka døgnet rundt i vår tid. Hvis stasjonene blir ubetjente (så får de som enten er dumme eller gamle og ikke klarer å forholde seg til en automat, velge andre reisemåter), kan vi kanskje komme ned i en fjerdedel av bomprisen som går til drift, og denne ekstra femmeren per bompassering kan brukes til å bygge jernbane.

6) Forbud mot tungtransport på veiene. Varefrakt med lastebiler sliter mye på veiene og forurenser mye. De fleste varetyper (bortsett fra ferskvarer og sånn) burde vel så gjerne kunne fraktes med togtransport på de strekningene hvor det er mulig, men det må bedriftene tvinges til. Saftige bøter for unødvendig bruk av trailer kan være en løsning.

Den største miljøfaren for oss privatpersoner er imidlertid god samvittighet. Vi trenger å bli mer bevisst på hva vi forbruker og tenke oss om for hver plastpose vi ber om i dagligvarebutikken, men det krever nok større omveltninger og kanskje direkte trusler i form av klimaforandringer vi selv kjenner på kroppen. Og ikke minst krever det drastisk mindre politisk makt til høyrepopulistene i Høyre og FrP, som står for en ukritisk forbrukskultur og ikke vil ta klimautfordringene på alvor. En god grunn til å stemme på et rødt eller grønt parti ved Stortingsvalget om to år.