- Vanskelig å se ulemper ved datalagringsdirektivet

Ja, bloggen går litt på tomgang for tiden, og nei, å produsere 3-4 gjennomtenkte bloggposter i uka er ikke alltid like enkelt (og sjeldent helt vellykket, selv om man prøver (med mindre man tilhører bloggeliten og kan skrive prisvinnende innlegg i søvne)). Selv de lyseste tankene har oftest allerede blitt formulert bedre av noen andre, så blogging er igrunn bare å gi opp for de aller fleste. Just say no, kids.

VG Nett skriver om datalagringsdirektivet i dag (kanskje for første gang siden direktivet ble innført i EU), og Teknologirådet, som er et offentlig organ som fungerer som høringsinstans i teknologirelaterte saker, viser kanskje litt liten innsikt eller manglende vilje til å fremheve de negative konsekvensene en eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge vil få.

Hos Teknologirådet tror man ikke at den jevne nordmann vil merke mye til datalagringsdirektivet i hverdagen.

- Nei, det tror jeg ikke , sier sivilingeniør Christine Hafskjold i Teknologirådet til VG Nett.

Neivel. Problemet med overvåkning er vel ikke akkurat at man "merker mye til det i hverdagen", men at det bl.a. er ubehagelig å tenke på at det foregår, at det er i strid med europeiske menneskerettigheter og helt unødvendig når vi allerede har fungerende ordninger for å sette kriminelle eller truende personer under oppsikt. Med et overvåkningskamera på soverommet eller en chip i mobiltelefonen som tar opp alle samtalene og loggfører dem vil man nok heller ikke merke, så lenge man ikke ser det eller kan føle det på kroppen.

Hos teleoperatørene har datalagringsdirektivet ikke vekket jubel. De kan møte store utgifter i form av behov for lagringskapasitet og utstyr som må til for å oppfylle kravene i direktivet.

- Vil det heller ikke påvirke teleprisene at operatørene må lagre store mengder informasjon i lang tid?

- Man vil kanskje merke det på prisene, men telepriser er flytende i utgangspunktet, sier Hafskjold. - Men det vet man ikke før man ser om Regjeringen har planlagt av støtte.

Akkurat. Et eventuelt prishopp som følge av at teleoperatørene blir pålagt en masse greier de ikke har bedt om, kommer jo ikke i tillegg til normale prisvariasjoner.

Dataene som lagres skal kunne brukes av politiet til etterforskning, og kommer i kjølvannet av terrorangrepene i London. Målet med å gjennomføre dette i form av et EU-direktiv er å strømlinjeforme den europeiske sikkerhetspolitikken.

- Hvilken nytte har dataene for norske myndigheter?

- Det blir mer av den typen data å bruke i etterforskingsformål, sier Hafskjold.

... Og det har vi allerede fungerende ordninger for så lenge politet kan iverksette overvåkning ved mistanke om noe kriminelt. Terrorangrep og tilsvarende kan en statsmakt ikke gi garanti mot overfor sine innbyggere, uansett hvor tunge virkemidler som tas i bruk.

- Hva med falske positive utslag, der uskyldige blir blinket ut etter f.eks misbruk av teleutstyret?

- Det er jo allerede en sak, særlig i forbindelse med trådløse nett, der man kan finne et åpent nett dersom kjører litt opp og ned i nabolaget, sier Hafskjold til VG Nett.
- Om det problemet øker med datalagringsdirektivet er vanskelig å se.

Bortsett fra at å sikre et trådløst nettverk er lettfattelig forklart i instruksjonsboka til en router, mens å beskytte seg mot f.eks. hacking av e-postkontoen ikke er opp til forbrukeren. Når kriminelle får vanskeligere for å skjule sporene sine når de planlegger f.eks. ran via telefon, må de gå lenger for at SMS-ene eller mailene skal stå i navnet til en uskyldig person, og folk flest vil måtte ta mange flere forhåndsregler enn vi er vant til i ellers trygge og rolige Norge, i tillegg til eventuelle unødvendige ubehageligheter av typen innkallelser til avhør for noe man ikke har gjort man kan se for seg at resultatet blir når det plutselig blir mye lettere å havne innenfor radaren til kriminelle nettverk via venners venner.

Heldigvis har vi Datatilsynet og andre som argumenter imot og kjemper for å beholde den personlige friheten vi er vant til.
.

All your personal data are belong to us

På forsiden av VG Nett i dag:

Hurra! Google er vår venn! Samarbeider bare litt med kinesiske myndigheter om sensur av Internett! Gir oss gratis søkemotor og e-post i bytte mot sjarmerende personlig reklame! Hvordan det føles når personlige opplysninger havner i hendene på personer med uærlige hensikter? Spør 25 millioner briter!

Noen tusen pasienter fra Cleveland i USA inngår i prøveprosjektet hvor medisinsk historikk, sykdommer og medisinbruk legges inn i et register og beskyttes med et passord på samme måte som en mailkonto. Enklere for pasienten og enklere for hackere å hente ut informasjon og selge den til de som er interessert i å betale. Rett til privat- og familieliv? Ikke for kjendiser og matkhavere. Har man vært på TV og blir diagnosert med kreft, må man finne seg i at Se og Hør skriver om det, før eller etter at familien er informert. Hadde Jan Werner Danielsen et rusproblem? Det blir opp til VG å bedømme utifra journalen hans.

Kanskje en overdramatisering, men det gjelder å tenke prinsipp og hva nye tjenester i ytterste konsekvens kan føre til, i stedet for entusiatisk og ukritisk fremstille alle nyvinninger som en forbedring. Selv om vi lever i en globalisert verden hvor tilgjengelighet og åpenhet er idealer, trenger ikke absolutt all informasjon flyte helt fritt og være tilgjengelig for oss uansett hvor vi er. Digital informasjon står alltid i fare for å komme på avveie ettersom kriminelle på internett alltid er i forkant av utviklingen, og en av grunnene til at vi ikke hører om flere eksempler på informasjon ute av kontroll, er at Mette-Marits kredittkortregninger eller Jens Stoltenbergs telefonregning rett og slett ikke er brennbare nok. Legejournaler derimot kan man finne mye saftig i, og ikke minst blir det stadig enklere å avsløre pikante hemmeligheter når det er mulig for kyniske pressefolk eller andre å sammenlikne forskjellige typer personlig informasjon. Og det vil vi ikke, selv om de fleste av oss ikke har noe å skjule.
.

Rally 'round the demonstrants, pocket full of shells

Slottsparken i Oslo i ettermiddag: Oslo-politet bruker mageleiet som drepte Eugene Obiora og som politiskolen gikk bort ifra å lære bort som anholdelsesmetode etter at den ble klassifisert som potensielt livsfarlig, mot Blitz-demonstranter etter antikrigs-markering utenfor USAs ambassade.

Dessuten er det i praksis demonstrasjonsforbud i Norge, så folk som vil protestere mot krig, manglende klimatiltak eller veiutbygging, må finne seg i å bli anholdt, sjekket og lagt inn i politiets registre:

- Vi valgte å anholde gruppen i Slottsparken og kontrollere identiteten på de involverte. Vi ønsket å finne ut hvem som sto bak, og da var det den eneste muligheten. De personene vi fikk identifisert på stedet er nå dimmitert, i tillegg er noen kjørt til politistasjonen fordi de ikke hadde ID på seg. Når det er på plass blir de også dimittert, sier Almås.

Eneste logiske utvei er apati og ignoranse. Idealisme straffer seg.
.

Smil, du blir fotografert

På lørdag blir bomringen rundt Oslo automatisert. Myntinnkastet forsvinner, den manuelle luka forsvinner slik at det ikke lenger vil være noen å spørre, og det tidligere AutoPass-feltet blir eneste alternativ, enten man har en passeringsbrikke eller ikke. Alle bilister som passerer bomringen blir fotografert.

I stedet for å kunne slenge en 20-kroning i et myntinnkast og være ferdig med saken i samme øyeblikk som man får grønt lys, anonymt og uten krøll, fremstår de nye alternativene som omtrent like dårlige:

• Passeringen kan betales på SMS ved å sende inn bilnummer og dato, eller
• Passeringen kan betales kontant på utvalgte bensinstasjoner, eller
• Passeringen kan betales via giro man får ettersendt. (AutoPass-kunder fortsetter som før.)

Fotografert blir man uansett, og bilnummeret lagres i bompengeselskapets datasystem. Forhåpentligvis har de god datasikkerhet og tiltak å sette inn hvis f.eks. hackere eller utro tjenere skulle finne på å hente informasjon og selge den til noen  (Se og Hør erfarer: Mette-Marit gjenopptar kontakten med farens familie. Passerte bomstasjon i Kristiansand i forrige uke). Riktignok kan man be om (selv om det burde være en selvfølge) at sporene slettes når passeringen er betalt. Men innen det skjer har man jo allerede lagt igjen minst like mange spor andre steder: I nettbanken ved betaling over giro eller hos mobilselskapet etter å ha sendt SMS. De som velger den "anonyme" måten og betaler kontant på nærmeste Esso (så mye for å slippe å stoppe for å passere en bomring, altså), blir sett tre ganger før de kan levere mynten og være ferdig med saken: Bilnummeret registreres ved passeringen, bilen filmes ved parkering utenfor bensinstasjonen, og inne fanges ansiktet opp av kameraer ved disken. Registrering er den nye anonymiteten.

I tillegg til prinsippet om rett til å verne om privatlivet sitt, gjøres hverdagen stadig vanskeligere for eldre og ressurssvake som har problemer med å sette seg inn i nye rutiner og ikke er vant til automatisering av samfunnet. Bestemor må lære å betale via SMS. Enn så lenge bare i Oslo, andre steder i Norge er det andre løsninger. Bomstasjonene er organisert i hver sine selskaper, og forskjellene mellom dem blir større enn at avgiften man betaler varierer. Og det blir stadig færre mennesker å kontakte hvis man er usikker.

Heldigvis finnes det alternativer til å kjøre bil, og jo mer kronglete f.eks. bomringpassering blir, jo mer fristende blir det å la bilen stå. Togbilletter kan fortsatt kjøpes kontant, og man blir ikke filmet når man går på.

.