Pyter og damer

Hogrim tar opp norske journalisters språklige usikkerhet i møte med ord og uttrykk som for mange ikke inngår i vanlig dagligtale i forbindelse med FrPs forslag om å frata Islamsk Råd statsstøtte. Edder i uttrykket edder og galle ble stavet med én D, og man stiller spørsmålet om journalistene feilstaver oftere når mer eller mindre ukjente uttrykk skal videreformidles (nettavisene rettet det opp denne gangen, men uformell statistikk fra Retriever Atekst tilsier at edder feilstaves i 33 prosent av tilfellene, og 35 i Dagbladet (tallene er 185 av 546 for norske aviser generelt og 20 av 57 hos Dagbladet). Av de fire store nettavisene har tre latt edder og galle stå i anførselstegn i gjengivelsen av NTBs artikkel, mens Dagsavisen med egne formuleringer mener uttrykket burde være kjent nok til å slippe anførsel). Slurv, språklig uerfarenhet eller et symptom på dypere problemer med språkfølelsen?

Forskjellen på enkel og dobbel konsonant er konsekvent i muntlig norsk, og jeg har aldri hørt noen uttale edder og galle feil, altså skriver kanskje rundt 30 prosent eder og galle, men de får den doble konsonanten riktig i uttalen. To D-er i et ord plasserer trykket lenger bak i ordet enn én. De fleste vil være enig om at det er forskjell på galle og f.eks. gale, eller for den saks skyld damer og dammer. Det burde ikke være annerledes med edder og galle, selv om mange kanskje ikke vet at edder fra norrønt betyr etsende dyregift og sure og negative uttalelser i overført betydning. Men ville høyere språklig bevissthet (grundigere og mer grammatisk språkopplæring i grunnskolen, fokus på språkets nyanser framfor å anse det som et grovkalibret kommunikasjonsverktøy senere i utdannelsen) gjort profesjonelle penner rustet til å resonnere seg fram til riktig stavemåte også når ordet man møter på er ukjent?

.