Noen ganger er det ikke nok å være grei. Det går dårlig likevel. Jeg var f.eks. lenge både søt og snill og gjorde omtrent aldri noe mot andre som jeg ikke ville at de skulle gjøre mot meg.
Ungdomsorganisasjoner er en av tingene man ikke setter ordentlig pris på før man er blitt for gammel til å være med i dem. Jeg er nøyaktig i midten av tjueåra, for et par uker siden, i hvert fall, og regnes ganske definitivt ikke som ungdom lenger. Til og med "ung voksen" er blitt en noe optismistisk betegnelse. Siden jeg fylte 25 har Natur og ungdom blitt til Norges naturvernforbund, og Europeisk ungdom (Ja til EU-foreningen for de som fortsatt har de beste årene av livet foran seg) er byttet ut med den tilsynelatende, hvis vi skal dømme utifra navnet, mer tungrodde Europabevegelsen. Straffen for å bli eldre er dessuten at det blir omtrent dobbelt så dyrt å være medlem.
Heldigvis ligger ikke bitterhet til familien. Der jeg kommer fra eldes vi med verdighet. Og ikke minst husker vi hvordan det var og hva vi drev med før: